Skeptiske uttalelser fra håndverkere som ser en prosjekttegning, er nok de fleste byggherrer vant med. Men i det som noen ganger kan oppfattes som kritikk eller sleivete kommentarer, ligger det faktisk ofte en nytteverdi. Disse utsagnene fra rørleggeren tyder på at varmeanlegget i næringsbygget ditt kan gjøres enklere, mer effektivt og billigere.
1. – Er det lenge siden disse anbudsdokumentene ble utarbeidet?
Det hender at både reguleringsplaner, nabokrangler og finansiering hindrer framdriften i et prosjekt såpass at det tar år mellom kontrakt og oppstart. Gårsdagens varmeløsninger blir fort avleggs, og anbudsdokumentene blir utdaterte om de blir liggende. Du må også være trygg på at de som gir deg råd er oppdaterte på utviklingen i faget og ikke bare gir deg den løsningen de alltid bruker.
LES OGSÅ: Hvor ble det av byggetegningene?
2. – Du har hørt om solvarmeanlegg, eller?
Jeg vil gå så langt som til å si at alle nye næringsbygg, eller de som rehabiliterer varmeløsningene sine, bør ha solvarmeanlegg. Det er banalt lett å installere, det virker i mange år, det er nesten vedlikeholdsfritt og installasjonskostnadene er så absolutt overkommelige. Enkelte kommuner gir også økonomisk støtte til solvarmeanlegg.
Også de som bor nord for Polarsirkelen rapporterer om glimrende drift i slike anlegg, så det er ingen grunn til å frykte at vi ikke har nok sol her i landet. Solvarmeanlegg er så godt som gratis varmetilskudd.
3. – Vi sluttet å bruke disse fustasjeopphengsforkoblingene for over ti år siden, vi. De er utdaterte og det var altfor mye trøbbel og servicekostnader på dem.
Dette er punktet der praktikeren slår knock-out på teoretikeren. Når det kommer til mekanisk funksjon, slitasje og vedlikeholdsbehov på deler og installasjoner, er det bare praktisk erfaring som gjelder. Hvis rørleggeren har innvendinger til utstyr eller komponenter som er valgt til prosjektet, kan det lønne seg å høre etter.
LES OGSÅ: 7 ting du setter pris på hos den faste rørleggeren din
4. – Er du ikke siving selv, da?
Entreprenører og byggherrer er prisgitt den kompetansen rådgiverne bidrar med i prosjektering og anbudsprosesser. Mange av byggherrene har selv mye kompetanse innen rådgivernes fagfelt, og kan langt på vei vurdere og kvalitetssikre anbefalinger og valg som gjøres i prosjektet.
Men selv med mye faglig kunnskap i bunn, er det krevende å kjenne alle detaljene, særlig når prosjektene blir store. Det er et vell av fageksperter og konsulenter som setter sitt preg på prosjektet og passer på at det tilfredsstiller forskriftene og kravene som gjelder sine fagområder. Da blir det fort smør på flesk. En reality-check med gutta på gulvet kan fort vise seg å være både smart og lønnsomt.
5. – Den varmtvannsberederen holder til en hel landsby!
Igjen vil jeg påpeke hvordan praktisk erfaring er en viktig ressurs i prosjekteringen. Rørentreprenører kjenner drift og kapasitetsforhold fra både installasjons-, drifts- og servicesiden etter å ha jobbet med et utall anlegg. Det er klart du skal være på den sikre siden både når det gjelder kapasitet og forskrifter. Men vi ser ofte at bygg kan klare seg utmerket med enklere eller mindre løsninger enn beskrevet.
LES OGSÅ: Har du ett av disse kostnadsmonstrene i ditt rørtekniske anlegg?
6. – Jeg kan godt gjøre som det står på tegninga, men da blir det dyrere enn nødvendig.
En klassisk konflikt eller et fruktbart samarbeid? Rørentreprenører som samarbeider tett med rådgivende sparer byggherren for unødige kostnader fordi de bidrar med praktiske løsninger og sørger for at flere oppgaver gjøres samtidig.
7. – Har du bare sett på kvadratmeter'n nå?
Varmeløsnigen i et næringsbygg kalkuleres gjerne etter faste prisforventninger og havner et sted mellom xxx og yyy kroner pr kvadratmeter. Jeg vil påstå at kostnadene i mange sammenhenger er høyere enn nødvendig, særlig fordi løsningene er feilaktig overdimensjonerte og unødig avanserte for å tilfredsstille Byggteknisk forskrift.
LES OGSÅ: Hva koster det å installere vannbåren varme i næringsbygg?
Bare så det er sagt
Rørentreprenøren og rørleggeren kan aldri erstatte en rådgivende ingeniør, og både vi håndverkere og byggherrer er helt avhengige av dette trepartssamarbeidet. Mitt poeng er rett og slett bare å løfte frem praktikerne og synliggjøre på hvilke områder de er kostnadsbesparende og kreative ressurser i prosjektering av nye bygg eller ombygging av eksisterende bygg. Praksis og teori er to sider av samme sak, og i byggeprosjekter lønner det seg å lytte til begge.
