Det er for varmt, for kaldt, luften er «tung», og det trekker i nakken – klagelisten kan fort bli lang når været skifter og varme- og kjøleanlegget i bygget ikke helt henger med. Hvordan kan du sikre at temperaturen inne forblir stabil når temperaturen ute svinger?
Det er få ting som skaper større engasjement på arbeidsplassen enn problemer med temperatur og luftkvalitet. Misnøyen når gjerne klimaks ved værskifte, og når bygget sliter med å tilpasse seg den sterke kulden eller sommersolen som til stadig blir varmere. Den individuelle «termostaten» som hver og en av oss er utstyrt med spiller også inn, selv om inneklimaet i utgangspunktet er bra.
Dårlig inneklima virker direkte inn på effektiviteten til de som jobber i lokalene. I noen tilfeller kan det bokstavelig «gå på helsa løs», og i ytterste konsekvens føre til langvarige helseplager og sykemeldinger.
Mangel på innregulering av vann- og luftmengder og defekt eller feil innstilt automatikk er ofte kilder til klager på dårlig inneklima. Her ser vi nærmere på noen tiltak for å holde stabil innetemperatur når været endrer seg:
1. Juster temperaturen etter soner
I bygg fra 1980 eller senere har de fleste varme- og kjøleanlegg minst to soner: Nord/øst og sør/vest fasade. Har du kontroll på sonene kan du lettere justere temperaturen i de forskjellige delene av bygget.
Les også: Hvordan kan jeg gjenvinne varme i næringsbygg?
2. Installer utefølere som måler utetemperaturen
En uteføler vil til enhver tid registrere utetemperaturen og gi signal til automatikkanlegget om hvor varmt eller kaldt det er. Hvor utefølerne er plassert på bygget spiller derfor en viktig rolle for reguleringen av varmen inne.
Generelt om varmeanlegg:
Registrerer uteføleren varm utetemperatur, vil automatikkanlegget sende kaldere vann til varmeanlegget i bygget, og omvendt.
Etter en lang sommer eller vinter kommer de ekstra fine høst- eller vårdagene. Da vil ofte den ene siden av bygget bade i sol, mens den andre ligger i skyggen. Derfor er det vanlig å ha to utefølere, som styrer henholdsvis varm eller kald fasade: Én på nord/øst-fasaden og én på sør/vest-fasaden. Forskjellen i følt utetemperatur kan være inntil 20 grader!
Utefølerne må plasseres slik at de faktisk føler riktig utetemperatur for hver fasade. Er føleren plassert feil, vil den gi feil signal til automatikkanlegget. Denne vi da sende feil vanntemperatur ut i bygget – noe som igjen kan påvirke innetemperaturen.
Hvis du er i tvil om uteføleren gir riktig signal, kan du lese av utetemperaturen som er registrert i automatikkanlegget og sammenligne den med den faktiske temperaturen ute.
Les også: 5 tegn på at varmeanlegget er feil innregulert
Generelt om kjøleanlegg:
Her gjelder mange av de samme prinsippene som for varmeanlegg, men kjølingen styres ofte gjennom ventilasjonsluften. Uteføleren er gjerne plassert i inntakskanalen for ventilasjonsanlegget. I mange tilfeller benyttes også en referanseføler i avtrekkskanalen.
Utefølerne som gir signaler til kjøleanlegg, tar ikke hensyn til solen eller skyggen på fasaden – kun lufttemperatur. Tilleggskjøling eller komfortkjøling i hvert enkelt rom blir som oftest styrt av føleren i inntakskanalen, i tillegg til termostater. Når det er behov for kjøling blir luften kjølt ned ytterligere, for å kompensere for den varme innetemperaturen. Men blir luften for kald, vil dette fort føles som kald trekk.
Når utefølere sender feil signal, blir det også feil temperatur inne.
Les også: Slik lager du en drifts- og vedlikeholdsplan for VVS i næringsbygg
3. Solskjerming for en stabil innetemperatur
Solen gjør sitt for å varme opp bygget, og i noen tilfeller gjør den en litt for god jobb. Byggteknisk forskrift legger opp til at det skal monteres solskjerming i nye bygg, slik at det ikke trengs så mye kjøling inne. Å kjøle ned innetemperaturen krever nemlig 2-3 ganger mer energi enn å varme bygget opp.
Solskjerming kan være et godt alternativ til unødvendig store og dyre kjøleanlegg. Dette gjelder også eldre bygg. I mange tilfeller er solskjerming en god og brukervennlig løsning, som hjelper systemet med å stille seg inn på riktig innetemperatur og holde den stabil. Generelt gir utvendig skjerming bedre effekt enn innvendig.
Å bruke solvarmepaneler til skjerming er både enkelt, miljøvennlig og energieffektivt. Solenergien leveres da direkte inn i byggets varmeanlegg eller brønnpark, og blir et gratis energitilskudd.
4. Termostater for individuell temperaturstyring
Det er vanlig å ha termostater som styrer individuell temperatur til de enkelte varme- og kjøleelementene. Enten direkte på radiatoren eller på veggen for intern kjøling. Det er imidlertid viktig å passe på at systemene ikke jobber mot hverandre. Når det er varmebehov i rommet skal kjølingen stenges og varmen skru seg på, og omvendt.
Elektroniske termostater «kommuniserer» gjerne med hverandre og styres av et felles anlegg. Dette gjør det enklere å justere ønsket temperatur i de enkelte rom – som bringer oss videre til siste punkt.
5. Samkjør kjøle- og varmesystemet
For å få en mest mulig effektiv temperaturstyring i bygget er det lurt å samkjøre kjøling og varme, slik at dere kan drifte alt gjennom samme automatikksystem. Dette blir ofte kalt SD-anlegg, eller Sentral Driftsovervåking. Med et SD-anlegg sikrer du at varme- og kjøling ikke starter og kjører samtidig.
Smarte styringssystemer gjør at det trengs mindre energi til både oppvarming og kjøling, og dermed blir systemene billigere i drift. Kostnadene til oppvarming og kjøling kan likevel ofte bli høye. Enova har gode støtteordninger for byggeiere som ønsker å investere i energivennlige løsninger.
Les også: Drift av SD-anlegg – dette kan rørleggeren bidra med
