Velger du riktig oppvarmingsløsning i leilighetsbygget ditt, kan du kutte betydelige kostnader, få mer komfortable boliger og bli mer miljøvennlig. Velger du feil risikerer du økte utgifter både under utbygging og i drift. Her får du en oversikt over alternativene.
Kort fortalt dreier valg av oppvarmingsløsninger seg om (1) hvilke energikilder du har tilgang på, og (2) hvordan varmen skal distribueres til hele bygget. Enkelt og greit, ikke sant? Vel, det er også flere ting du er nødt til å ta med i vurderingen:
- Hvordan påvirker valg av varmeløsning økonomien under utbygging?
- Hvordan skal du ta hensyn til miljøet?
- Hvilke konsekvenser får oppvarmingsløsningen for beboerne?
For at du skal velge den beste oppvarmingsløsningen for ditt leilighetsbygg, har vi listet opp en rekke punkter det er helt essensielt at du tenker over.
Men først: Er du oppdatert på forskriftene?
«Reglene i forskriftens kapittel 14 (Tek 10) skal bidra til at bygninger som oppføres eller oppgraderes har lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning.» Fra Veiledning om tekniske krav til byggverk, kapittel 14. Energi.
Det første du må gjøre er å få oversikt over hvilke krav det stilles til leilighetsbygget ditt. Bygg over 1000 m² må ha energifleksible varmesystemer. Det skal legges til rette for bruk av minst 50 % fornybar energi, og for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.
Hvilke energikilder har du tilgang på?
Energi kan hentes fra ulike kilder, og mulighetene er mange.
Fjernvarme
Egner seg som både grunnlast og spisslast.
Har du tilgang på fjernvarme, bør du velge dette. Det vil gi deg minst to fordeler:
- Fjernvarme har høy leveransesikkerhet og -dyktighet, og tar vekk behovet for en ekstra oppvarmingskilde.
- Fjernvarme bruker energi som er til overs i samfunnet, og defineres derfor som fornybar energi.
Her kan du lese mer om fjernvarme.
Varmepumper
Egner seg som grunnlast og spisslast i lavtemperaturanlegg.
Varmepumper er den mest utbredte løsningen. Med varmepumpe kan du velge energikilde etter hva du har tilgang på, enten det er berg-, jord-, luft- eller sjøvarme. Merk at bergvarme krever at du borer hull i fjellgrunnen, noe som medfører høyere kostnader i utbyggingsfasen. Men fjell og sjø er kilder til en langt mer stabil temperatur enn jord og luft.
I dette innlegget kan du lese mer om de ulike varmepumpe-typene
Solvarme
Egner seg som tilleggsvarme.
Det er verdt å vurdere solvarme eller solfangere i nye bygg. Det er rimelig å installere og det gir en god signaleffekt. Husk imidlertid at en slik løsning krever en ekstra oppvarmingskilde på vinterhalvåret og på dager med mindre sol. Her kan du lese mer om bruk av solvarme i bygg med flere boenheter.
Gass
Egner seg som spisslast i større bygg.
Gass er en av de mest effektive energiformene som finnes, og mange land i Europa har lange tradisjoner med å bruke gass til oppvarming. Gass er populært som energibærer i vannbårne anlegg og som punktvarme, og egner seg godt som spisslast i større bygg.
Ved og pellets
Egner seg til grunnlast.
Kjeler til fyring med ved og pellets leverer varme ved forholdsvis høye temperaturer, og kan derfor benyttes både i høytemperatursystemer som radiatorsystemer, i lavtemperatursystemer med vannbåren gulvvarme, samt til produksjon av varmtvann. Det er imidlertid viktig å merke seg at slike installasjoner også krever plass til å lagre større volumer av flis og pellets.
Vannbåren varme
Myndighetene ønsker som kjent å fase ut bruken av fossil olje til oppvarming innen 2020. Alle energikildene vi har nevnt over er alternative former for oppvarming av vann til boligens varmeanlegg. Et rørsystem som er designet og tilpasset spesifikt til ditt anlegg og bygg vil enkelt distribuere vannbåren varme til den ytterste radiator eller gulvvarmesløyfe.
Dagens avanserte teknologi innen vannbåren varme gjør at det er enkelt å bytte fra den ene energikilden til den andre. Jo mer du tilrettelegger ditt vannbårne anlegg, desto flere energivalg vil beboerne dine få, og dere kan til enhver tid velge det rimeligste energialternativet til oppvarming.
Vannbåren varme kan distribueres i bygget via ulike varmeavgivere:
Radiatorer
Radiatorer er den eldste og fremdeles den mest utbredte løsningen i norske hjem med vannbåren varme.
Konvektorer
En viftekonvektor gir hurtig oppvarming selv med moderate vanntemperaturer, og er et godt alternativ til andre typer vannbåren varme. Samtidig er en viftekonvektor svært plassbesparende i forhold til tradisjonelle radiatorer.
Gulvvarme
Gulvarme er en kjent og ettertraktet form for oppvarming som egner seg svært godt i bolig. Her er det mange gode løsninger på markedet som vil være attraktive for en boligkjøper.
Styringssystemer
Enten du velger vannbåren gulvvarme eller en radiatorløsning, finnes det systemer som regulerer temperaturen. Du kan oppnå en energieffektivisering på rundt 10 til 15 % med riktig styring av temperaturen i bygget ditt.
Hvor mye koster en god oppvarmingsløsning?
Dette er kanskje det spørsmålet som ligger lengst ute på tungen for de fleste utbyggere av nye leilighetsbygg. Så, hvor mye vil egentlig en god oppvarmingsløsning koste? Det avhenger selvsagt av hvilke løsninger du velger, og om du regner kostnader på kort eller lang sikt, både når det gjelder energikilde og distribusjonssystem. La meg gi deg noen eksempler:
Varmepumpe: Luft-vann vs. bergvarme
En luft-vann varmepumpe, der utedelen plasseres på utsiden av bygget, er billigere og ofte enklere å plassere på store bygg sammenlignet med en bergvarmepumpe der du er avhengig av et stort areal for å bore cirka 15 - 20 hull 200 meter ned i fjellgrunnen. Luft-vann varmepumpe vil gi lavere kostnader under utbyggingen, men til gjengjeld vil bygget kanskje ha behov for installasjon av flere energi- og varmekilder som spisslast. Men dette er igjen avhengig av hvor i landet du bygger.
Det er ikke uvanlig å velge varmepumpe ut i fra kostnader under utbygging. Likevel er det verdt å tenke på hva som er mest gunstig å drifte, og hvilke kostnadsnivåer dette påfører beboerne av bygget ditt. En bergvarmepumpe, kombinert med for eksempel solvarme, vil derfor være en mer kostnadseffektiv oppvarmingsløsning på sikt enn en luft-vann varmepumpe.
Installasjon av vannbåren varme
Å installere vannbåren varme er gjerne mer omfattende enn å installere andre varmeløsninger, men til gjengjeld gir det stor fleksibilitet i valg av energikilder.
Prisen på installasjon varierer med størrelsen på bygget, og kostnaden beregnes vanligvis per kvadratmeter. Anlegget må i tillegg ha en varmesentral. Ved utbygging kan altså kostnadene være høye, men i drift kan beboerne i bygget til enhver tid velge det rimeligste energialternativet til oppvarming. Går prisen på en energikilde opp, velger dere en annen kilde. Jo mer varmeanlegget er tilpasset til lavtemperatur, desto flere energivalg får dere.
Merk også at de fleste rør som benyttes til vannbårne systemer har opptil 50 års fabrikkgaranti. Tenk derfor langsiktig når du skal velge oppvarmingsløsning til et leilighetsbygg.
LES OGSÅ: Hva koster det å installere vannbåren varme i næringsbygg?
Når du bygger leiligheter er det også viktig å tenke på hva potensielle kjøpere og beoere er opptatt av. Miljøvennlige varmeanlegg er attraktive argumenter for mange som er på boligjakt!
