Uttrykket "pengene renner ut" passer ekstra godt når det er snakk om høyt vannforbruk, som i dette selvopplevde eksempelet fra et hotelltoalett i hovedstaden.
I forbindelse med en konferanse bodde jeg for en tid tilbake på et sentralt og populært hotell i Oslo. Da jeg etter noen kopper kaffe skulle avlegge et besøk på toalettet, fikk jeg en skikkelig overraskelse!
Overaktive urinaler
Nå tenker du kanskje at jeg ble møtt av et forferdelig syn, men det var slett ikke tilfelle. Renholdet var det ikke noe å utsette på. Vannforbruket, derimot, var intet mindre enn sjokkerende!
På toalettet var flere urinaler plassert i hestesko-form. Hver gang en person åpnet døren inn til toalettet, startet spyling i alle urinalene automatisk. Spylingen fortsatte lenge etter at den besøkende hadde gjort sitt fornødne og vasket hendene, og stoppet først når vedkommende gikk ut døren.
Som du sikkert kan tenke deg, tok det ikke lang tid før neste mann kom inn, og så var det på´an igjen, med rennende urinaler som over tid vil forbruke et enormt antall liter vann - helt unødvendig!
Det "vann-vittige" regnestykket
Jeg gjorde følgende enkle overslag på hva denne meningsløse vannbruken kostet for hotellet:
Konferanseavdelingen er åpen til tidlig på kvelden. Deretter åpner en bar og en restaurant som benytter de samme toalettene utover kvelden og langt inn i de sene nattetimer. Urinalene er dermed i bruk i opptil 18 timer per døgn.
For å gjøre det litt enkelt, kan vi ta utgangspunkt i en sisterne på 100 liter, selv om jeg tror at den i dette konkrete tilfellet var større. Vi gjør en forsiktig antagelse om at sisternen fylles 4 ganger i timen, og går ut ifra en vannpris i Oslo på 24 kroner per liter, som dekker vannavgift og avløp.
- Sisternen tømmes 4 ganger i timen, 18 timer i døgnet. Det vil si 72 ganger i døgnet.
72 x 100 liter = 7 200 liter i døgnet, eller 7,2 m3 - 7,2 m3 x 365 dager = 2 628 m3 i året
Med en cirka vannpris i Oslo på kr 24 pr m3 ender regnestykket på over 63 000 kroner i året!
LES OGSÅ: Har du ett av disse kostnadsmonstrene i ditt rørtekniske anlegg?
Mange bekker små
Eksempelet med urinalene er selvsagt ekstremt, men det er store beløp å spare på mindre regnestykker også. Her er et annet, mer forsiktig eksempel:
Det beregnes samme mengde vann, i liter per sekund, til en servantkran som til en urinal. Hvis det er 80 prosent sjanse for at en enkel servantkran eller urinal står åpen og renner i 30 minutter i timen, 6 timer pr dag i 250 dager, vil dette utgjøre 216 000 liter per år - tilsvarende mer enn 5 000 kroner i året! Penger "rett i vasken" for å si det litt flåsete.
Så ta frem kalkulatoren og gjør vannregnestykket for ditt eget bygg. Ta også med at installasjonen skal vare i 15-20 år! Kanskje er det store penger å spare?
LES OGSÅ: Hvorfor skal vi spare vann når det er fullt av vann i Norge?
Hva var feil med urinalene?
Sannsynligvis var det ikke noe feil med selve installasjonen på urinalene på hotelltoalettet. Det var nok heller slik at løsningen var satt opp med tanke på gjesters komfort, hvilket i og for seg er prisverdig. Men er et så høyt vannforbruk virkelig nødvendig? Og må det gå på bekostning av komfort?
Nei - dette er enkelt og absolutt løsbart!
LES OGSÅ: Tiltak for å spare vann i næringsbygg
Moralen: Sjekk vannforbruket!
Opplevelsen jeg hadde med det nevnte hotellet er spesiell, men ikke enestående. Jeg har ved flere anledninger sett lignende tilfeller, dog i litt mindre skala, både på offentlige og private toaletter. Etter at jeg har gjort eieren av bygget oppmerksom på høyt vannforbruk har problemet blitt løst med enkle grep, og utgiftene til vann har stupt.
Jeg oppfordrer alle driftsansvarlige i større bygg til å sjekke installasjoner og vannforbruk jevnlig. Ber du en rørlegger om å gjøre en gjennomgang for deg, kan du gjerne gi ham eller henne en utfordring også:
Hvilke løsninger kan de tilby deg, som innebærer samme - eller bedre - komfort for bruker, men med en brøkdel av vannforbruket?
