Manglende vedlikehold eller utdaterte løsninger i røranlegget ditt kan gi deg skyhøye strømutgifter. Her gir vi deg noen eksempler på nettopp dette. Om du oppdager at noen av disse kostnadsmonstrene skjuler seg i bygget ditt, er det gode muligheter for å strupe strømforbruket!
Monster 1: Gamle varmtvannsberedere og gamle sirkulasjonspumper
Har du gamle, og kanskje altfor store, varmtvannsberedere og sirkulasjonspumper som står og drar strøm? Dette er utstyr som kanskje ikke er særlig mye i bruk, men som likevel står og varmer, og potensielt kan være et kostnadsmonster i det rørtekniske anlegget ditt.
Se for deg et gammelt bygg. I bygget er det dusjanlegg som kanskje var i jevnlig bruk tidligere, men som sjelden er i bruk i dag. Se deretter for deg at disse dusjene er tilkoblet en stor, gammel varmtvannsbereder som ikke er tidsregulert. Selv om dusjene ikke er i bruk, står berederen og varmer og spiser strøm. Masse strøm!
Tenk deg så at denne varmtvannsberederen også er tilkoblet et sirkulasjonsrør. Slike sirkulasjonsrør brukes vanligvis dersom dusjen er plassert langt unna varmtvannstanken. For at det ikke skal ta så lang tid for varmtvannet å komme ut i dusjen, sirkulerer det hele tiden varmt vann i disse rørene. Når dusjen ikke er i bruk blir det oppvarmede vannet i sirkulasjonsrøret hele tiden sendt tilbake til varmtvannstanken, men da med en lavere temperatur, fordi den mister noe av sin varme på vei gjennom rørene. På denne måten står berederen og gjenoppvarmer vannet til ingen nytte, til et formål som ikke er i bruk.
LES OGSÅ: Slik unngår du lekkasjer fra vannrør i næringsbygg
Monster 2: Endret bruk av bygget
Som eksemplet over viser, er det viktig å vite om bruksområdet for et bygg har endret seg over tid, og om dette kan ha hatt en innvirkning på det rørtekniske anlegget. Hva var bruksområdet for bygget da det først ble bygget, og hvordan brukes bygget nå? Har det endret seg? Endringer i bruksmønster kan bli store kostnadsmonstre!
Et konkret eksempel er treningssentre som etablerer seg i kjøpesentre. Kjøpesenteret kan ha stått der i mange år, og da det først ble bygget, var det ingen som planla med at det skulle komme treningsfasiliteter senere. Bruken av bygget endres på en måte som krever nye tilpasninger, men dette er ikke alltid like enkelt. Energikildene til bygget er allerede installert, og (dyre) tilleggskilder må kanskje til for å dekke nye strømbehov.
I eksempelet med treningssenter, som har dusjer og kanskje spa-fasiliteter i tillegg, vil det være snakk om et betydelig energiforbruk. Trolig veldig mye høyere enn i øvrige butikker og virksomheter i bygget. Foruten de store kostnadene ved installering og bruk av ekstra energikilder, kan det her oppstå en interessekonflikt mellom eier og leietaker.
Monster 3: Dårlig innregulerte varmeanlegg
Har du et høyere energiforbruk enn hva du kan forvente i bygget ditt, eller andre problemer som kan indikere problemer med varmeanlegget? Da kan det være at du har et dårlig innregulert varmeanlegg. Varmeanlegg som ikke jobber riktig, er potensielle kostnadsmonstre i store bygg.
Les av forbruket jevnlig på energimåleren og sammenlign med forbruket bygget burde ha. Hvor høyt energiforbruk bygget burde ha, avhenger blant annet av energikilde, energispreder, alderen på ditt bygg, årstid og hvor i landet bygget er. Det skal foreligge en innreguleringsrapport for alle bygg med varme- og/eller kjøleanlegg. Finnes det ingen dokumentasjon på dette, er det lite trolig at innregulering er utført.
Et godt innregulert varme- og kjøleanlegg vil levere riktig mengde energi på rett sted og reduserer kostnadene til oppvarming med 10-15 %.
LES OGSÅ: 5 indikasjoner på at varmeanlegget er feil innregulert
Monster 4: Gammelt ekspansjonskar
Har du et gammelt ekspansjonskar i bygget ditt som sjelden eller aldri har vært vedlikeholdt eller etterjustert? Det kan også klusse det til for varmeanlegget og doble strømregninga!
Alle vannbårne varmeanlegg har et ekspansjonskar, som er en tank eller beholder som skal fange opp ekspansjon ved trykkendringer som skjer år temperaturen i anlegget forandrer seg, for eksempel ved oppstart og stopp. Vann og andre væsker lar seg ikke komprimere, og derfor må utvidelseskreftene ha et sted å gå. Ekspansjonskaret bidrar til å holde trykket i varmeanlegget konstant. Når trykket er konstant, bruker varmeanlegget mindre strøm.
I ekspansjonskaret er det en solid gummipose, også kalt gummimembran. Det overskytende (ekspanderte) vannet presses inn i membranen. Ekspansjonen «fjærer» dermed mot den komprimerte luften på utsiden av gummimembranen uten at luft og væske blander seg.
De fleste lekkasjer skyldes at gummimembranen har sprukket opp. Før eller senere vil gummimembranen bli gammel og dårlig og sprekke opp. Ekspansjonskaret lekker, mister all forkomprimering - og dermed også sin funksjon. Varmeanlegget må jobbe hardere, strømbruken øker, og over tid kan dette være et kostnadsmonster.
Lufttrykket i ekspansjonskaret bør kontrolleres årlig. En manuell pumpe eller luftkompressor brukes til å korrigere trykket dersom det er behov for det. Hvis gummimembranen er sprukket, kan den noen tilfeller byttes ut, men som oftest vil det være minst like lønnsomt å skifte ut hele ekspansjonskaret.
Mange byggeiere blir lurt av at trykket i varmeanlegget varierer. Små trykkvariasjoner er helt normalt! Har anlegget lekkasjer, vil selv små temperaturforandringer kunne forårsake store trykkendringer. Et tegn på lekkasje kan være at du tror anlegget er tomt og fyller på vann, men det fungerer fortsatt ikke. Er du usikker på om noe er galt, anbefaler vi at du lar en fagmann ta en kikk på anlegget ditt.
LES OGSÅ: Dette bør du ta med i en serviceavtale med rørleggeren
Driftskostnader vs. utskiftningskostnader
Det er gjerne gamle og lite energieffektive bygg som har store kostnadsmonstre. Har du en eller flere av utfordringene vi nevner ovenfor, kan det være fornuftig å se driftskostnader opp mot eventuelle utskiftningskostnader. En rørlegger kan hjelpe deg med å vurdere om det er mer lønnsomt å skifte ut gamle anlegg enn å vedlikeholde dem.
