Skifte ut oljekjelen i bygget? Vurder disse  alternativene!

Av Espen Kvarud 28. februar 2019

Her er en oversikt over varmeløsninger som kan erstatte oljefyring.

Det er bare et knapt år til forbudet om fossil oljefyring trer i kraft. Er du fortsatt usikker på hvilke varmeløsninger som kan erstatte oljefyring i bygget ditt? Vi gir deg en oversikt over alternativene.

Når du bytter ut oljekjelen med et miljøvennlig alternativ, kan du i mange tilfeller søke Enova om økonomisk tilskudd til prosjektet. Dette gjelder både private boliger, næringsbygg, borettslag og sameier. 

Flere av løsningene vi har tatt for oss her lar seg fint kombinere, så inviter gjerne en fagperson på befaring! Da får du kartlagt både behov og mulige løsninger i ditt bygg. 

 

Varmepumpe

Felles for alle typer varmepumper er at de «omformer» kald energi til varm energi (temperatur). Varmepumpens ytelse angis i COP (Coefficient Of Performance), eller SCOP (Season Coefficient Of Performance). Forenklet vil en varmepumpe med en COP på 3, avgi 3 kW energi i varme ved å tilføre 1 kW energi i form av strøm.

Angivelse av varmepumpens COP er basert på bestemte laboratorietester ved gitte temperaturer i energiopptaket, og den målte avgitte temperaturen COP vil alltid være høyere enn varmepumpens SCOP. SCOP refererer seg til reelt energiopptak gjennom året, og dette endrer seg jo med temperaturen ved energiopptaket og temperaturen som avgis i bygget.

Det er gjerne 3 typer varmepumper som benyttes til oppvarming av bygg:

1. Luft/luft varmepumpe

En luft/luft varmepumpe består av en utedel som henter energi fra uteluften og avgir denne til inneluften i rommet via en vifteenhet. Luft/luft varmepumpen har begrensninger knyttet til utetemperaturen. Jo kaldere uteluft, desto mindre avgitt effekt inne. Når uteluften blir for kald, stopper varmepumpen, og all varme må komme fra andre kilder. 

2. Luft/vann varmepumpe

En luft/vann varmepumpe består av en utedel som henter energi fra uteluften, og avgir denne via et vannbårent varmeanlegg. Denne typen pumpe er også avhengig av utetemperaturen, men fungerer vanligvis godt ned til mange minusgrader. Luft/vann varmepumpe benyttes gjerne i kystnære strøk, hvor utetemperaturen er generelt høyere enn i innlandet. I og med at varmepumpen henter energi fra uteluften, slipper du boring eller graving.

På de kaldeste dagene må denne type varmepumpe kanskje ha hjelp fra et innebygget elektrisk element, eller en eksisterende kjele med bio-olje. 

2. Væske/vann varmepumpe

En væske/vann varmepumpe henter energien fra jord, sjø eller fjell, og navngis gjerne etter hvor den henter energien fra: jordvarmepumpe, sjøvarmepumpe eller bergvarmepumpe. 

Energien hentes via en rørsløyfe (kollektor) plassert i jord, sjøvann eller fjell (borrehull). I varmepumpen økes temperaturen på væsken, og varmen leveres til bygget gjennom et sentralvarmeanlegg, for eksempel gulvvarme, radiatorer, viftekonvektorer eller ventilasjonsanlegg.

Væske/vann varmepumpen har en «stabil energikilde», og kan dermed avgi energi hele året. På de kaldeste dagene i året vil det normalt være nødvendig med noe tilskuddsvarme til varmepumpene i form av elektrisitet, eller en eksisterende kjele med bioolje.

På sommeren kan anlegget brukes til «passiv kjøling». Sirkulasjonspumpen som bruker lite energi, kan levere kjøling direkte via en viftekonvektor eller et ventilasjonsanlegg.

Denne figuren viser forskjell i avgitt effekt ved de forskjellige typer varmepumper og energikilder:

Varmepumper-effekt.jpg

Det er viktig å sjekke ut hvor høy temperatur det må være på varmeanlegget før man setter inn en varmepumpe. Varmepumpen kan levere maksimalt cirka 60 grader vann til varmeanlegget.

Ved bruk av eksisterende radiatorer kan det være fornuftig å rense hele anlegget innvendig før bruk med varmepumpe. Radiatorstørrelsene må kontrolleres med tanke på om de kan brukes til den nye varmepumpen.

Beregning av varmepumpens størrelse

Varmepumpens størrelse beregnes ut ifra byggets maksimale effektbehov for oppvarming. Hvis man baserer seg på «økonomisk dimensjonering» av varmepumpen, viser beregninger at en varmepumpe som kan levere 60 % av byggets makseffekt for varme, vil dekke ca 93 % av effektbehovet i hele driftstiden. På lengre sikt kan det derfor være lønnsomt å installere en mindre varmepumpe i stedet for en som kan ta hele byggets effektbehov. Varmepumper_tilskuddsvarme.jpg

Tilskuddsvarme på de kaldeste dagene kan være el-kolbe, oljekjel basert på bioolje eller biobrensel, for eksempel vedovn. Start og stopp av tilskuddsvarme kan styres av varmepumpens innebygde automatikk.

Turtallsregulerte varmepumper

I denne artikkelen har vi beskrevet funksjonene til tradisjonelle on/off-varmepumper, men det finnes også ny teknologi på markedet. Nye, turtallsregulerte varmepumper kan dimensjoneres for å dekke 100 % av effekt- og energibehov, samtidig som varmepumpen kun avgir den effekten som bygget trenger til enhver tid. Denne typen pumper trenger ikke tilskuddsvarme, selv ikke på de kaldeste dagene. 

LES OGSÅ: 5 indikasjoner på at varmeanlegget er feil innregulert

 

HYSS – Hybrid Solar System

Et Hybrid Solar System er et varmesystem som benytter sola som varmekilde. Solfangere monteres på taket og solstrålingen varmer vann (helt opptil 100 grader) som transporteres videre i isolerte rør for å bli brukt til oppvarming av tappevann og vannbårent anlegg. Varmepumpene i systemet er turtallsstyrte og tilpasser effekten automatisk til byggets varmebehov.

Sola alene kan ikke ta seg av hele oppvarmingsbehovet, men den kan forsyne varmepumper med forvarmet væske som gjør pumpene mer energieffektive. Når solfangerne arbeider sammen med varmepumpen, gir dette per dags dato den beste SCOP på markedet.

Blir ikke solvarmen brukt med det samme, lagres den i lagringstank, varmtvannsbereder eller i bakken, og benyttes til senere bruk. Alt dette styres av varmepumpens innebygde automatikk. 

Solfangere i HYSS-sammenheng produserer altså varmt vann til oppvarming, og må ikke forveksles med solceller, som produserer strøm.

Les også: Hvorfor er svenskene bedre enn nordmenn på varmeløsninger?

Bioolje

Når oljefyringsforbudet trer i kraft vil det fortsatt være tillatt å bruke biofyringsolje. Har du en velfungerende oljekjele og forholdsvis ny brenner, kan derfor dette være et alternativ. En oljebrenner kan som regel enkelt bygges om og tilpasses for bruk av bioolje. 

Uansett om du velger å beholde oljekjelen for bruk med bioolje, eller kvitter deg med den, bør du beholde det vannbårne distribusjonssystemet. Da har du mulighet til å erstatte selve oljekjelen med en annen energikilde på sikt.

Fjernvarme

Et fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel, flere bygg eller boliger med energi til oppvarming og varmt tappevann. Slike anlegg kan benytte ulike energikilder. Spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass er de vanligste.

Hos mottaker blir det installert en kundesentral med varmevekslere som overfører energien fra fjernvarmeanlegget til huset. Dette forutsetter at man har et vannbasert oppvarmingssystem i form av radiatorer, gulvvarme eller ventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Varmen styres ved hjelp av termostater, og forbruket registreres med energimålere.

Hvilken løsning bør du velge til ditt bygg?

Det er mange ting som spiller inn når du skal velge varmekilden som skal erstatte oljefyren. Byggeår, byggets bruk og størrelse er langt på vei førende, men også geografi, klima, krav og grunnforhold er faktorer som kan påvirke valget. En fagperson vil kunne hjelpe deg å se hva som er mulig - og smart - for akkurat ditt bygg.

Vil du vite mer om drift, service og vedlikehold av VVS-anlegg, anbefaler vi et besøk på temasiden vår. Du finner også mange nyttige tips i e-boken nedenfor:Grønt skifte i næringsbygg - velg miljøvennlig varme

Denne artikkelen ble første gang publisert 10.11.16, men har siden blitt redigert og oppdatert.

Temaer: Varme, Oljefyringsforbud, Miljøvennlige varmeløsninger for næringsbygg


Espen Kvarud's photo

Av: Espen Kvarud

Espen Kvarud har vært 30 år i bransjen, og har jobbet som rørleggermester og faglig leder i VB Nore VVS i Oslo siden 1999. Han har utdannet seg som gasstekniker innenfor LPG gass for anleggstyper 2 og faglig leder for anleggstyper 2, og har ansvar for oppfølging av bedriftens lærlinger og etterutdanning av rørleggerene. I det daglige har Espen mye kunde- og prosjektoppfølging, og jobber primært med varmeanlegg og energismarte løsninger. Han trives best i arbeidstøy, selv om det blir flest timer på kontoret.

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar

Hei! VB Bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB Bloggen Proff.
Besøk VB Bloggen Privat ›

Last ned gratis e-bok: Grønt skifte i næringsbygg - velg miljøvennlig varme

Siste innlegg

Temaer

Se alle