Nyhetsbildet de siste ukene har vært preget av både flom, tørke og brannfare mange steder. Og utfordringene det gir oss, blant annet i form av vannmangel. Eller mangel på drikkevann, som det faktisk er. Derfor har jeg lyst til å minne om viktigheten av å verne om drikkevannet vårt. Som vi kanskje tar litt for gitt. Samtidig vil jeg gjerne slå et slag for å ta gråvann i bruk igjen. Hente fram tradisjoner fra gamle dager rett og slett, i ny form!
Svartvann, gråvann og overvann
Er du ikke kjent med begrepet gråvann? Her er en enkel begrepsavklaring:
- Svartvann er avløpsvann som kommer fra toalettet.
- Gråvann er resten av det brukte husholdningsvannet.
- Overvann er en samlebetegnelse for nedbør og smeltevann.
I riktig gamle dager bosatte folk seg gjerne i nærheten av elver og bekker for å få tilgang til vann. Da jeg vokste opp på en byøy i Stavanger på 50- og 60-tallet, hadde vi brønn. Og vi klarte oss faktisk bra. Vannet i brønnen kom fra regn og tilsig, og ble naturlig filtrert gjennom sand og grus. Min far tok prøver av vannet innimellom, tømte og vasket brønnen for at vannet skulle være drikkbart. Likevel var nok vannkvaliteten på enkelte tidspunkt mer for gråvann å regne, i hvert fall sammenlignet med kravene til dagens drikkevann.
I dag flytter vi stort sett dit vi har lyst, og tilpasser naturen etter det. Og vi forventer at det er rent, rennende vann i krana der vi bor. De aller fleste av oss har innlagt vann fra kommunalt vann-nett, og for noen kan det kanskje virke uforståelig at vi faktisk bør være bevisste på vannforbruket vårt. Fordi vi egentlig har rikelig med vann her til lands. Den siste tiden har det imidlertid vært motsatt, og selv om det tilsynelatende er mer enn nok vann å ta av, så er virkeligheten en annen. Og problemet, eller utfordringen, er drikkevannet.
Les også: Hvorfor skal vi spare vann når det er fullt av vann i Norge?
Flom og tørke – begge deler byr på utfordringer for drikkevannet vårt
I løpet av kort tid har vi gått fra flom til full tørke, og det blir sikkert ikke siste gang. Begge situasjonene påvirker tilgangen til den verdifulle vannressursen, først og fremst i form av drikkevann. Og som nevnt, det er her utfordringen vår ligger, slik jeg ser det. For uansett om vannet kommer fra hageslangen eller fra kjøkkenkranen, så er vannet det samme – det er ferdig renset, og kan trygt drikkes. Men vi trenger vel strengt tatt ikke drikkbart vann til alt?
Renseanlegg og ledningsnett med sprengt kapasitet
Når vi opplever flom, blir et allerede hardt presset ledningsnett utsatt for større belastning enn det i mange tilfeller tåler. Og i lengre tørkeperioder, som den store deler av landet har opplevd nå, gjør det høye vannforbruket vårt at mange renseanlegg må jobbe på spreng for å klare å levere. Og de klarer det ikke alltid. Men vi som forbrukere kan bidra til å gjøre jobben lettere for renseanleggene. Og som takk for bidraget, kan vi få reduserte vannavgifter og lavere oppvarmingsbehov til varmtvann i retur.
I tillegg til bedre miljøsamvittighet, og mulighet for å forsterke virksomhetens omdømme og miljøprofil.
Både bedrifter og private bør satse på smarte vanninstallasjoner
I tillegg til å ha et bevisst forhold til det vannet vi bruker, kan vi benytte vannbesparende utstyr som for eksempel toalett med redusert vannforbruk, urinaler uten vann, eller termostatbatterier som begrenser både temperatur og vannmengder. De fleste av oss kan på en eller annen måte bidra til redusert vann- og energiforbruk.
Et forskningsprosjekt fra Sverige viste blant annet at ved å bytte til energieffektive termostatbatterier, ga det en energiinnsparing på nesten 30 prosent! Og vi vil vel ikke være dårligere enn våre svenske naboer?
Les også: Hvorfor er svenskene bedre enn nordmenn på varmeløsninger?
Eller de danske, for den saks skyld. I Danmark har de lenge satset på gjenbruk av vann, og blant annet er det mange parkeringsplasser som har nedgravde tanker som samler opp regnvann. Vannet blir deretter filtrert, før det blir gjenbrukt.
Last ned gratis guide: Vann i næringsbygg
Legge til rette for økt bruk av gråvann
Mitt ønske er at vi må se mer av slikt her hjemme også. Og alle nybygg bør prosjekteres med rørsystem som skiller ut gråvann som kan renses og benyttes til for eksempel spyling i toaletter, til dusjing, i vaskemaskiner, vanning og spyling av gårdsplasser, eller andre områder, som ikke krever drikkevann. Spesielt bygg med høyt vannforbruk, som skoler, idrettshaller, sykehjem og lignende, kan ha mye å hente her.
… og økt samarbeid mellom faggrupper
Byggherrer, rørleggere, prosjektledere, arkitekter, ingeniører – det er en masse smarte hoder samlet hver gang et prosjekt skal igangsettes, eller noe skal fornyes. Hvordan kan vi utvikle de beste løsningene? Hva skal til for å få en egen vannkran i huset som er merket «drikkevann», mens resten av vannet er gjenbruksvann? Jeg vet at det også satses mye på håndtering av overvann. Kan det legges til rette for å ta vare på dette vannet og gjenbruke det?
Les også: Hvordan kan jeg gjenvinne varme i næringsbygg?
Det er viktig å være klar over at bruk av gråvann i bygg forutsetter separate avløpsrør og installasjoner som sikrer at drikkevannet ikke forurenses. Hvis du vil vite mer om hvordan gråvannet kan utnyttes bedre, kan du kontakte en VB Rørlegger.
Jeg håper denne påminnelsen gjør at du også blir inspirert til finne metoder for å hente fram gråvannet igjen. Og til å verne om drikkevannet vårt, ikke minst. Både på jobb, i byggeprosjekter, og i egen bolig!
Last gjerne ned e-boken nedenfor og få nyttige tips og råd om vannforbruk og vedlikehold av tekniske installasjoner. Har du spørsmål knyttet til VVS i boligprosjekter, anbefaler vi et besøk på temasiden hvor vi har samlet mye relevant informasjon om nettopp dette.
