Som utbygger eller eier av et næringsbygg er det du som er ansvarlig for at overvann fra tomten din, og fra taknedløp fra bygget ditt, ikke forårsaker oversvømmelser, skader eller andre ulemper. Hvordan du i praksis håndterer overvann er i stor grad opp til kommunen – og til deg.
Overvann er samlebetegnelsen på nedbør og smeltevann som renner av på tette overflater, for eksempel tak, veier, parkeringsplasser og gressbakker. Et fordrøyningsanlegg har som oppgave å samle opp overvannet midlertidig, til det trygt kan slippes ut igjen.
Overvannsskader koster milliarder
Overvann har blitt en betydelig utfordring i mange byer og kommuner på grunn av klimaendringer, som har ført til mer ekstremvær. Ifølge tall fra Norsk Naturskadepool og Finans Norge, resulterte kraftig regn, flom og uvær i skader på bygninger og innbo for nesten 2,8 milliarder kroner bare i august i fjor.
Når store mengder nedbør faller over områder med tette overflater, blir en naturlig forsinket avrenning og fordrøyning vanskelig, og vannet renner raskere enn avløpssystemene klarer å ta imot. Dersom avløpsnettet blir overbelastet, kan vannet oversvømme områder og trenge inn i bygninger. Risikoen for tilbakeslag og forurensing, blant annet av drikkevannet, øker også når avløpssystemene fylles opp av flom- og overvann.
Les også: Er byggets VVS-system rustet for ekstreme værforhold?
Krav og reguleringer
Som en konsekvens av at kapasiteten på avløpssystemet er begrenset, må både vanlige huseiere og utbyggere forholde seg til krav som regulerer hvor mye vann de får slippe ut på det kommunale nettet. Resten av vannet må håndteres lokalt. Det vil si at byggeier selv er ansvarlig for å ha løsninger som fordrøyer og eventuelt infiltrerer overvann.
Krav til overvannshåndtering er gitt i byggteknisk forskrift. Hovedregelen er at bruksendring av et areal ikke skal føre til økt tilrenning til overvannsnettet som finnes fra før. Før arbeidet med et nytt bygg starter, skal grunn- og overvann avledes og sikres gjennom fordrøyning eller på en annen godkjent måte. Dette gjelder både når helt nye bygg skal reises, og når et bygg skal rives og bli erstattet med et nytt. Det er også et krav til å holde dreneringen i eksisterende bygg ved like. Dette følger av plan- og bygningsloven.
Les også: Hvordan forebygge overvannsskader?
Variasjoner fra kommune til kommune
Kommunene har både myndighet og plikter når det gjelder å håndtere overvann. Likevel varierer kravene til prosjekteringen og hvordan kommunene praktiserer tilsyn.
Som byggeier må du, i tillegg til å følge byggteknisk forskrift, orientere deg om reglene som gjelder for overvannshåndtering i nettopp din kommune. Her er noen eksempler på krav som kommunen kan ha i byggeprosesser:
- Utbygger må kunne dokumentere hvor mye overvann som tilføres kommunalt nett før og etter utbyggingen
- Utbygger må dimensjonere fordrøyningsmagasin eller annen overvannshåndtering
- Utbygger må få godkjenning for den valgte overvannsløsningen fra Vann- og avløpsverket
Bærekraftig bruk av overvann
Det finnes mye ubenyttet potensiale i å gjenbruke overvann. Dette vannet kan filtreres og brukes til ulike formål som for eksempel vanning av hager og spyling av toaletter. Gjenbruk av overvann er smart bruk av vannressurser og støtter et mer miljøvennlig samfunn. I tillegg til at det er bærekraftig kan det være økonomisk fordelaktig.
Hvilke alternativer finnes?
Det finnes mange typer fordrøyningsanlegg. Betongrør i bakken er nok det vanligste, men også rør i andre typer materialer, samt tanker, kummer og magasiner, er løsninger som brukes mye til fordrøyning. En fagperson innen VVS kan bistå med både rådgivning og prosjektering i forbindelse med håndtering av overvann.
Les også: Utvendig vedlikehold av taksluk, overvannskummer og sandfang
