Klimaendringer, økt fortetting og avløpssystemer med begrenset kapasitet gjør at mer overvann må håndteres lokalt. Vann som ikke kan slippes ut på det kommunale nettet, må derfor fordrøyes eller infiltreres på egen tomt. Her får du en oversikt over vanlige tiltak.
Når store mengder regn og smeltevann kommer på kort tid, må overvannet håndteres på en måte som ikke gir unødig belastning på bygget, uteområdene eller det kommunale ledningsnettet. For å lykkes er det viktig å kjenne til de vanligste prinsippene for overvannshåndtering.
Det er tre tiltak som ofte går igjen i arbeidet med overvannshåndtering (treleddsstrategien):
- Infiltrering
- Fordrøyning
- Avledning
I denne artikkelen kan du lese mer om de to første tiltakene. Men først en kort begrepsavklaring: Hva er egentlig forskjellen på dem?
Infiltrasjon: Vannet føres langsomt tilbake til grunnen og inn i det naturlige kretsløpet, gjennom vegetasjon, betongelementer, stein og lignende.
Fordrøyning: Vannet holdes tilbake eller avrenningen forsinkes. Dette gjøres som regel ved hjelp av tanker eller magasiner på tomten, til kapasiteten igjen er god nok til at vannet kan slippes ut i ledningsnettet.
Avledning: Vannet føres trygt videre til nærmeste bekk eller vann.
Fordrøyningsanlegg med eller uten infiltrasjon
Fordrøyningsanlegg, fordrøyningsbasseng og fordrøyningsmagasin er ulike navn på løsninger med samme grunnprinsipp: De samler opp vannet midlertidig før det slippes trygt ut igjen.
Betongrør i bakken er løsningen som har vært mest brukt. Også rør i andre materialer og ulike typer tanker, kummer og magasiner brukes mye til vannfordrøyning.
Last ned e-bok: Gode råd om vann i næringsbygg »
Moderne fordrøyningssystemer kan også rense og infiltrere vannet. I tillegg kan de leveres med tilbakeslagsventil som forhindrer at grunnvannet fyller tanken.
Fordrøyningssystemer for tak er utviklet for bruk på både nye bygg og eksisterende tak. Også her er prinsippet at overvannet samles i et magasin midlertidig, men da altså på taket. Overvannet kan deretter slippes kontrollert ned i overvannssystemet. I områder med høye tomtekostnader, eller der det mangler plass rundt bygget, kan fordrøyningssystem for tak være et godt alternativ til løsninger i bakken.
Les også: Hvordan håndtere overvann i næringsbygg?
Infiltrering
Mye kan gjøres på utearealer for å redusere risikoen for problemer med overvann, og for å gjøre grunnen i bedre stand for å ta imot mye vann. Som for eksempel regnbed, infiltrasjonsgrøfter, redusert bruk av kantstein, eller legging av permeable (gjennomtrengelige) dekker.
Permeabelt dekke
Et permeabelt dekke består av belegningsstein med åpninger eller fuger som slipper overvannet raskt igjennom til lagene under, og videre ned til fordrøyningsmagasin eller drensledninger. Dermed dreneres nedbøren ned i grunnen der vannet treffer bakken. Du kan lese mer om permeable dekker her.
Blågrønne tak og vegger
Planter og vekster er godt egnet som naturlige fordrøyningsanlegg på bygninger. Mose, gress, busker, klatreplanter og annen vegetasjon på tak og utvendige flater forsinker vannavrenningen. På den måten kan du imøtekomme både krav til grøntarealer og til lokal overvannshåndtering.
Norsk Standard har for øvrig utarbeidet to relevante standarder knyttet til dette, NS 3840 Ny norsk standard for grønne tak og NS 3845 Blågrønn faktor. Sistnevnte er et verktøy eller en metode som skal bidra til å håndtere overvann best mulig, samtidig som vegetasjon bevares, forbedres og opparbeides.
Koble fra av takrenner?
Dersom bakken og området rundt bygget er gjort klart for mottak av vann, er det også et alternativ å koble takvannet fra ledningsnettet og lede vannet ut på plener og til beplantning, eventuelt til grøfter eller fordrøyningsløsninger i bakken.
Drenering
Drenering er ikke en del av treleddsstrategien, men det er et viktig tiltak for å begrense skader på bygget som følge av overvann. I den sammenhengen er det også en rekke andre tiltak som kan gjøres for å sikre bygget og hindre at vann trenger inn. Det kan være å:
- Heve bygget over gatenivå
- Lage høye terskler
- Installere tilbakeslagsventil
- Tette og forsterke byggverk
- Sørge for utvendig vedlikehold av taksluk, overvannskummer og sandfang
Forsikringen dekker ikke skader på overvannsanlegg
Visste du forresten at eiere av overvannsanlegg kan holdes ansvarlig for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold eller for liten kapasitet? Og at forsikringen ikke dekker slike skader? Det gjelder altså å holde ting i orden, og være føre var. Her kan rørleggere bidra.
Rørleggeren kan hjelpe deg med å løse overvannsproblematikken
Rørleggere er i utgangspunktet eksperter på vann. I takt med at antall skader og uhell knyttet til takvann og overvann har økt, har stadig flere rørleggere skaffet seg svært god kunnskap om både utfordringer, konsekvenser og løsninger knyttet til overvann.
Tenk derfor på rørleggeren som en fagperson som – i tillegg til problemløsing – kan brukes som konsulent eller rådgiver i spørsmål rundt fordrøyning, infiltrasjon, drenering og andre former for overvannshåndtering.
Har du spørsmål knyttet til VVS i næringsbygg og offentlige bygg?
Sjekk ut temasiden vår hvor vi har samlet mye relevant informasjon på ett sted.
Du kan også lese mer i vår e-bok som du kan laste ned her:
Denne artikkelen ble første gang publisert 20. desember 2016, men har siden blitt redigert og oppdatert.
.png)
.png)
