Hvordan håndtere overvann for næringsbygg?

Av Bjarte Bjelkarøy 7. november 2019

Oversikt over forskjellige måter å håndtere overvann for næringsbygg.

Klimaendringer, areal som stadig blir tettere bebygd og kommunale avløpssystem med begrenset kapasitet krever løsninger som fordrøyer og infiltrerer overvann som ikke kan slippes ut på det kommunale nettet. Her er en oversikt over forskjellige måter å håndtere overvann på.

Først et par begrepsavklaringer:

Med fordrøyning menes tiltak som forsinker avrenning og holder vannet tilbake. Som regel gjøres dette ved tanker eller magasiner på tomten, til kapasiteten igjen er så god at vannet kan renne ut i ledningsnettet. Infiltrasjon handler om å føre vannet langsomt tilbake til grunnen og sitt naturlige kretsløp ved hjelp av rør og ledninger.

Fordrøyningsanlegg med eller uten infiltrasjon

Fordrøyningsanlegg, fordrøyningsbasseng og fordrøyningsmagasin - ulike navn og varianter, men med felles grunnprinsipp: De skal samle opp vannet midlertidig til det trygt kan slippes ut igjen. Betongrør i bakken er den løsningen som har vært mest brukt, men også rør i andre typer materialer og varianter av tanker, kummer og magasiner, er løsninger som brukes mye til vannfordrøyning.

Last ned e-bok: Gode råd om vann i næringsbygg »

Moderne fordrøyningssystem kan også rense og infiltrere vannet. I tillegg kan de leveres med tilbakeslagsventil som forhindrer at grunnvannet fyller tanken. 

Vannfordrøyningssystem for tak er et nyere produkt på markedet som er utviklet for bruk på både nye bygg og eksisterende tak. Også her er prinsippet at overvannet samles i et magasin midlertidig, men da altså på taket. Overvannet kan deretter slippes kontrollert ned i overvannssystemet. I områder med høye tomtekostnader, eller der det mangler plass rundt bygget, kan fordrøyningssystem for tak være et godt alternativ til løsninger i bakken.

Les også: Trenger mitt næringsbygg et fordrøyningsanlegg?

Gjør tak og vegger blågrønne

Planter og vekster kan fungere som naturlige fordrøyningsanlegg på bygninger. Mose, gress, busker, klatreplanter og annen vegetasjon på tak og utvendige flater forsinker vannavrenningen. På den måten kan du imøtekomme både krav til grøntarealer og til lokal overvannshåndtering. 

Grønne tak har også flere andre viktige egenskaper i tillegg til å håndtere regnvann, og har fått en egen Norsk Standard.

Forbered bakken på å ta imot store mengder vann

Mye kan gjøres på utearealer for å redusere risikoen for problemer med overvann: Regnbed, infiltrasjonsgrøfter og redusert bruk av kantstein, for å nevne noe. 

Permeable (gjennomtrengelige) dekker med belegningsstein har lenge vært i bruk i utlandet, men er forholdsvis nytt her i Norge. Et permeabelt dekke består av belegningsstein med åpninger eller fuger som slipper overvannet raskt igjennom til lagene under, og videre ned til fordrøyningsmagasin eller drensledninger. Dermed dreneres nedbøren i grunnen der vannet treffer bakken. Her kan du lese mer om permeable dekker.

Ganske nytt er det også at det er utviklet verktøy som viser hvor det er best å plassere regnbedene.

Koble fra av takrenner?

Dersom bakken og området rundt bygget er gjort klart for mottak av vann, er det også et alternativ å koble takvannet fra ledningsnettet og lede vannet ut på plener og til beplantning, eventuelt til grøfter eller fordrøyningsløsninger i bakken.

Drenering

Drenering handler først og fremst om å begrense skader på bygget som følge av overvann. I den sammenhengen er det også en rekke andre tiltak som kan gjøres for å sikre bygget og hindre at vann trenger inn: heve hus over gatenivå, lage høye terskler, installere tilbakeslagsventil, tette og forsterke byggverk - og ikke minst, sørge for utvendig vedlikehold av taksluk, overvannskummer og sandfang .

Rørleggeren kan hjelpe deg med å løse overvannsproblematikken 

Rørleggere er i utgangspunktet eksperter på vann. I takt med at antall skader og uhell knyttet til takvann og overvann har økt, har stadig flere rørleggere skaffet seg svært god kunnskap om både utfordringer, konsekvenser og løsninger knyttet til overvann. Tenk derfor på rørleggeren som en fagperson som - i tillegg til problemløsing - kan brukes som konsulent eller rådgiver i spørsmål rundt fordrøyning, infiltrasjon, drenering og andre former for overvannshåndtering.

Har du spørsmål knyttet til VVS i nærinsbygg og offentlige bygg? Sjekk ut temasiden vår hvor vi har samlet mye relevant informasjon på ett sted. Last gjerne ned e-boken vår også!New Call-to-action

Denne artikkelen ble første gang publisert 20. desember 2016, men har siden blitt redigert og oppdatert.

Temaer: Overvann, Drenering, Fordrøyningsanlegg


Bjarte Bjelkarøy's photo

Av: Bjarte Bjelkarøy

Bjarte Bjelkarøy jobber som faglig leder og personalansvarlig i VB VoldenTollefsen, avdeling Egersund. Han har jobbet hos VoldenTollefsen siden 1988, først som lærling og deretter som rørlegger i 15 år. Gikk teknisk fagskole i 2003 og 2004 og fikk mesterbrevet i 2006. Han har siden jobbet som faglig leder hvor han har styrt 20 rørleggere som driver med alt fra servicearbeider til større prosjekter. Han har vært sensor i rørleggernes prøvenemd i Rogaland i flere år. Han er også styreleder for Rørentreprenørene Norge avd. Rogaland.

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar

Hei! VB Bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB Bloggen Proff.
Besøk VB Bloggen Privat ›

New Call-to-action

Siste innlegg

Temaer

Se alle