Analyser både fra Enova og SINTEF viser at det finnes et stort potensial for energieffektivisering i norske bygg. Her spiller innregulering av anlegg en viktig rolle, uansett om det dreier seg om varme-, kjøle- eller energianlegg. Er de dårlig innregulert – eller ikke innregulert i det hele tatt – vil det påvirke både driftsutgifter og lønnsomhet. Og brukerne i bygget, ikke minst. I denne artikkelen kan du lese om konsekvensene av manglende innregulering, og få gode råd om hva du bør passe på.
Alle bygg med varme- og kjøleanlegg bør ha en innreguleringsrapport som dokumentasjon på at innregulering er utført. Rapporten er et nyttig og nødvendig verktøy for riktig temperaturjustering og videre service og vedlikehold.
Komponentene i et varme- og kjøleanlegg må ha prosjekterte vannmengder for at de skal fungere optimalt. Finnes det ingen innreguleringsprotokoll som viser at de er innregulert til prosjekterte vannmengder, er ikke det vannbårne energianlegget innregulert. Og det får konsekvenser.
Høye driftsutgifter
Et dårlig innregulert anlegg får varme og kjøling til å jobbe mot hverandre. Varmeanlegget står og varmer hele tiden, og kjøleanlegget kjøler kontinuerlig for å holde en jevn temperatur. Dette kan skje når anlegget er innstilt for kjøling ved temperaturer over 22 °C, og oppvarming ved temperaturer under 21 °C. Da vil anleggene stadig jobbe mot hverandre fordi forholdet mellom innslagspunktene, er for lite. Resultatet blir ujevn temperatur.
I utgangspunktet vil et riktig innregulert anlegg gjøre det langt enklere å holde en jevn temperatur i alle deler av bygget. Et varme- eller kjøleanlegg vil alltid ha behov for en viss mengde sirkulert vann gjennom anlegget, for eksempel i radiatorer eller kjølebafler på kontoret. Kostnaden ved å sirkulere dette vil derfor være tilnærmet konstant. Det betyr at det er energien som brukes ved oppvarming eller nedkjøling av vannet som koster. Altså kjøp eller produksjon av energi.
Unødig oppvarming eller nedkjøling av vann gir høyt energiforbruk – og dermed også høye driftsutgifter. Det er derfor viktig å varme opp eller kjøle ned vannet så lite som mulig – og i hvert fall ikke mer enn nødvendig.
Husk at ved å senke middeltemperaturen i bygget med én grad, vil du redusere energikostnadene mellom 5 – 7 %. For kjøleanlegg er det dobbel gevinst, cirka 10 -14 % besparelse per grad.
Det er mange eksempler på at energikostnadene reduseres med 10-15 % etter at anlegget er riktig innregulert.
Grafene her viser kostnaden ved heving eller senking av middeltemperaturen i et bygg. Kostnader forbundet med dårlig innregulering kommer i tillegg.
Dårligere lønnsomhet
Vi trenger ikke ha spesielt mye tallkunnskap for å forstå at høye driftsutgifter også påvirker lønnsomheten. Men en ytterligere økonomisk konsekvens, kan være lavere produktivitet som følge av feil temperatur i bygget. Ineffektivitet, motivasjonsmangel og mistrivsel. Som igjen i ytterste konsekvens, kan føre til høyere sykefravær.
Å sikre god innregulering av varmeanlegg vil derfor være lønnsomt av flere grunner.
Hvordan få varme- og kjøleanlegg til å samarbeide i stedet for å jobbe mot hverandre?
Men hvordan skal du gå fram? For det første bør du unngå å forsøke å justere på egen hånd. Det kan gjøre vondt verre. Be om hjelp fra en rørlegger, eller VVS-tekniker.
Han eller hun vil kunne vurdere hvilke forhold som må tas hensyn til. Kanskje trengs det bare noen enkle tiltak for å sikre stabil temperatur. Det kan også være at løsningen er å øke temperaturforskjellen for når de respektive anleggene skal slå seg på. Men igjen; få fagfolk til å gjøre jobben. Det er når «ukyndige» selv begynner å heve temperaturen på vannet, at driftskostnadene virkelig skyter i været. Og forklaringen får du her:
Vannet finner alltid «letteste motstands vei»
I et mangelfullt innregulert varmeanlegg vil vannet sirkulere bedre (les: mer vann) i den første radiatoren enn i den siste. Dette vil brukerne merke ved at den siste radiatoren ikke blir varm, eller ikke avgir nok varme. De første radiatorene avgir så mye varme at de blir stengt – enten av termostaten eller av bruker. Da vil omsider den siste radiatoren i rekken få nok gjennomstrømming slik at den endelig blir varm. Det fører igjen til at den første radiatoren kanskje åpner, mens den siste blir kald. Slik fungerer det for kjøleanlegg også. Dermed vil det bli nesten umulig å regulere temperaturen i bygget. Som du skjønner, er ikke innregulering bare enkelt.
Les også: Kulde, varme, værskifte – hvordan få stabil innetemperatur i næringsbygg?
Kontroll og vedlikehold er viktig
Selv om dere har et perfekt konfigurert styringssystem vil det oppstå utfordringer det over tid. Årsakene kan være mange. Det kan for eksempel oppstå mekaniske feil, bruksendringer eller anleggsendringer som påvirker styringen. Derfor er det viktig å sørge for serviceavtaler på slike anlegg. Slik at komponenter blir kontrollert og anlegget vedlikeholdt.
Har dårlig innregulert varme- eller kjøleanlegg noe med internkontrollen å gjøre?
Kontinuerlig vedlikehold krever også at man har rutiner som sikrer at oppgaver blir gjort. Og her kommer internkontrollen inn.
Kravene i internkontrollforskriften skal blant annet sikre at det enkelte næringsbygg egner seg som arbeidsplass. Og at det ikke bruker mer energi enn nødvendig. Er du ansvarlig for dette i din virksomhet, eller for ditt bygg, bør du derfor ha rutinene på plass.
Arbeidstilsynet anbefaler at temperaturen holdes under 22°C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov.
Som du ser, er argumentene mange for at du skal ha et godt innregulert varme- og kjøleanlegg i bygget ditt.
Last gjerne ned e-boken vår Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt. Her er det mange gode tips å hente!
