Legionellasikring i næringsbygg

Av Bjarte Bjelkarøy 2. februar 2017

Sørg for at bygget ditt ikke blir en kilde til spredning av legionella.

Heldigvis er det lenge siden vi hørte om store, alvorlige legionellautbrudd! Selv om de fleste nordmenn som i dag blir syke av legionella blir smittet i utlandet, blir det registrert mellom 10 og 20 nye tilfeller av legionellasykdom årlig med norske smittekilder. I næringsbygg over det ganske land finnes et utall systemer og anlegg som er potensielle smittekilder, og det er anleggseiers ansvar å sørge for at disse ikke er smittefarlige.

Alle eiere av bedrifter og eiendommer med vannanlegg som potensielt kan spre legionellabakterien er pålagt - ved flere lover og forskrifter - å gjøre forebyggende tiltak for å hindre spredning av smitte. I næringsbygg skal det finnes en driftshåndbok med beskrivelser av rutiner og prosedyrer for vedlikehold av anleggene.

Hvor og hvordan spres legionellasmitte?

Legionellabakterien overføres til mennesker gjennom ørsmå partikler av fordampet vann, såkalte aerosoler. Det er altså ikke direkte kontakt med vann som er farlig, men å puste inn partikler som inneholder smitte. Derfor er risikoen knyttet til anlegg som kan spre vannpartikler, for eksempel:

  • Kjøletårn og luftskrubbere
  • Luftrenseanlegg
  • Dusj- og badeanlegg, boblebad og badstuer
  • Klimaanlegg med luftfukting
  • Fuktanlegg som brukes i frukt- og grønnsaksdisker
  • Vaskeanlegg, for eksempel bilvaskehaller
  • Innendørs fontener

Er du ansvarlig for et anlegg av typen nevnt ovenfor, må du innrette deg etter kravene om legionellaforebygging. Kravene gjelder også for deg som er ansvarlig for VVS-anlegg i sameier og borettslag.

Bygg med store dusjanlegg har størst risiko for legionellaforekomst, for eksempel hoteller, idrettshaller og treningssentre. Selv om alle næringsbygg skal legionellasikres, er det ikke alltid slik i praksis. Spesielt i eldre bygninger kan det skjule seg mange - ofte glemte - legionellakilder.

Fakta om legionella

Legionellabakterier finnes over alt i naturen og i ferskvann, hele tiden. Det er først når bakterien får formere seg over lengre tid, for eksempel i lunkent, stillestående vann i tekniske vanninstallasjoner, at den kan bli smittefarlig.

  • Bakterien vokser best ved temperaturer mellom 20-50 grader. Idealtemperaturen for legionella er vår egen kroppstemperatur, rundt 37 grader.
  • Ved temperaturer under 20 grader er formeringen begrenset, og ved temperaturer over 60 grader vil ikke bakteriene etablere seg eller vokse.
  • Et svakt, surt miljø med pH 6-7 regnes for å være mest gunstig for vekst av legionellabakteriene. Bakterien vokser ikke når pH er under 3 eller over 10.
  • Natriumsalter i konsentrasjoner over 1,5 % virker hemmende på legionellabakterien. Dette er trolig årsaken til at bakterien ikke trives i sjøvann.

Sykdommer som følge av legionella

Legionellabakterien kan forårsake to typer sykdommer: Legionærsykdom, som kan gi alvorlig lungebetennelse, og pontiacfeber, som er en mildere og normalt ufarlig sykdomsvariant.

Problemet med spredning av legionellabakterien er størst om sommeren, når det brukes mye luftkjøling. De fleste friske mennesker tåler å bli smittet av bakterien, og ikke alle som blir smittet utvikler symptomer. Men hos mennesker med nedsatt immunforsvar kan legionærsykdom og lungebetennelse som følge av legionella bli alvorlig, og i verste fall få dødelig utfall. I Norge har vi hatt flere svært alvorlige tilfeller av legionellautbrudd på 2000-tallet som har ført til dødsfall.

Hvordan sikre at legionellabakterien ikke vokser og spres i anlegg og installasjoner?

Både Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet har mye informasjon om legionella. Kort oppsummert handler legionellasikring om å:

  1. Gjøre en risikovurdering og kartlegge hvilke anlegg eller installasjoner som kan være kilde til vekst og spredning av legionellasmitte

  2. Bruke risikovurderingen til å
    • gjøre eventuelle tekniske endringer
    • utføre forebyggende tiltak
    • etablere og følge gode rutiner for drift, vedlikehold og kontroll

Risikovurdering

I en risikovurdering skal både mulige oppvekstområder og spredningskilder (se første avsnitt) for legionella identifiseres.

Eksempler på kritiske punkter for legionellaoppvekst:

  • Varmtvannsberedere hvor termostaten er stilt for lavt (vannet bør holde minst 65-70 grader)
  • Rør og ledninger som fører ut fra tappesteder hvor temperaturer på vannet ligger mellom 20 og 55°C
  • Installasjoner og ledninger med stillestående vann eller liten gjennomstrømning
  • I blindledninger som har oppstått etter ombygginger

Å gjøre gode risikovurderinger forutsetter god kunnskap om det tekniske anlegget. Det skal gjøres en fullstendig kartlegging av vannforsyningssystemet, og dette innebærer blant annet å ha full oversikt over tappepunkter, blindledninger og vanntemperaturer i systemene (både varme og kalde temperaturer). Med mindre du selv eller andre internt har god rørteknisk kompetanse, kan du med fordel sette bort kartlegging og risikovurdering til en rørlegger.

LES OGSÅ: 10 grunner til å ønske internkontroll velkommen i bygget ditt

Tekniske tiltak: Fjerne ubrukte rør og tappesteder og legge til rette for sirkulasjon og høye temperaturer

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en omfattende veileder for eiere og driftsansvarlige, som beskriver en lang rekke tiltak som kan gjøres for å bekjempe legionellavekst og –spredning. Her tar vi for oss noen tekniske tiltak basert på grunnprinsippene i legionellaforebygging:

  • Fjern deler av vannanlegget som ikke er i bruk, sjelden i bruk og/eller er vanskelige å rengjøre og desinfisere. Dette gjelder både tanker, ledninger, blindledninger og tappesteder (dusjer og kraner).
  • Legg til rette for best mulig sirkulasjon i rørene, blant annet ved å bruke sirkulasjonsledninger i størst mulig grad, og passe på at vannledninger er dimensjonert for best mulig vannbevegelse. Blandebatterier bør generelt plasseres så nærme tappestedet som mulig.
  • Hold varmtvannet varmt og kaldtvannet kaldt. Dette kan for eksempel innebære å isolere og montere varmekabler på varmtvannsledninger, og montere tidsstyrte sirkulasjonspumper i større varmtvannsberedere. Ledninger som fører kaldtvann bør også isoleres for å holde på kulden, og helst ikke legges for nærme rør som leder varmtvann.

Vær obs! på at ekspansjonskar kan være legionellabomber. Ekspansjonskar bør helst sitte så nær kaldtvannssiden av berederen som mulig, slik at bakteriene ikke får mulighet til å blomstre opp. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen hos Rørfag: Ventilkrav gir legionellafare

Forebyggende tiltak: Varmebehandle, rengjøre og desinfisere

I mange tilfeller vil regelmessig gjennomspyling av anlegget med vann som holder høye temperaturer (70-80 grader) være forebygging god nok, i tillegg til jevnlig rengjøring. Hvor ofte/sjelden anlegget er i bruk vil i de fleste tilfeller avgjøre hvor ofte det er nødvendig med gjennomspyling.

Andre vannanlegg krever at de desinfiseres på jevnlig basis. Dette gjelder spesielt for anlegg som potensielt kan smitte mange mennesker eller mennesker i risikogrupper.

Behandlingsmåter som forebygger vekst og spredning av legionella:

  • Sørg for full gjennomstrømning og sirkulasjon gjennom regelmessig varmebehandling og gjennomspyling av tappepunkter (spesielt viktig hvis de er sjelden i bruk!)
  • Sjokkoppvarming, som vil si å gjennomspyle anlegget med vann som holder 70 grader i minst 5 minutter
  • Regelmessig rengjøring og desinfeksjon av vannspredende utstyr som dusjhoder og -slanger
  • Fysisk rengjøring av anlegg (spyling, kosting, staking, slamsuging, tapping av beredere etc)
  • Kjemisk rengjøring av anlegg
  • Desinfeksjon av anlegg
  • Anode-/elektrolysesystemer som omdanner substanser i vannet til oksiderende eller desinfiserende stoffer

Det finnes også flere metoder i kampen mot legionella enn de som er nevnt her. Tiltak må vurderes for hvert enkelt anlegg. I tidligere nevnte veileder fra Folkehelseinstituttet er det råd gitt og utførlig informasjon om behandlingsmetoder.

Rutiner og instrukser for drift, vedlikehold og kontroll

Med gode rutiner og instrukser kan oppvekst og spredning av legionella holdes i sjakk. Rutinene kan omfatte jevnlige ettersyn og egenkontroller (for eksempel temperaturmålinger), vedlikeholdsoppgaver (rengjøring, desinfeksjon, utskiftning av pakninger og deler), og kontroller hvor egne rutiner og risikovurderinger vurderes og kvalitetssikres.

Sørg for å dokumentere!

Som en del av de lovpålagte kravene skal anleggseiere kunne dokumentere kontrollplaner, rutiner og instrukser rundt drift og vedlikehold. I dokumentasjonen skal det skal det fremgå hvem som er ansvarlig for å utføre og følge opp oppgaver. Det skal også finnes en handlingsplan for tilfeller hvor det oppdages legionella, eller hvor det er avvik fra rutiner som øker risikoen.

Har du legionellasikring som en del av en serviceavtale med rørleggeren, vil dokumentasjonen rundt drift og vedlikehold være ivaretatt.

New Call-to-action

Temaer: Drift og vedlikehold


Bjarte Bjelkarøy's photo

Av: Bjarte Bjelkarøy

Bjarte Bjelkarøy jobber som faglig leder og personalansvarlig i VB VoldenTollefsen, avdeling Egersund. Han har jobbet hos VoldenTollefsen siden 1988, først som lærling og deretter som rørlegger i 15 år. Gikk teknisk fagskole i 2003 og 2004 og fikk mesterbrevet i 2006. Han har siden jobbet som faglig leder hvor han har styrt 20 rørleggere som driver med alt fra servicearbeider til større prosjekter. Han har vært sensor i rørleggernes prøvenemd i Rogaland i flere år. Han er også styreleder for Rørentreprenørene Norge avd. Rogaland.

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar

Hei! VB Bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB Bloggen Proff.
Besøk VB Bloggen Privat ›

New Call-to-action

Siste innlegg

Temaer

Se alle