Vi har et variert klima i det langstrakte landet vårt, og noen har lengre kuldeperioder enn andre. Men uansett hvor vi bor, vil de fleste av oss trolig oppleve kalde dager i løpet av et år. Dager hvor bygg og lokaler får behov for ekstra varmetilskudd, og bruk av spisslaster må til. Har du lagt til rette for disse dagene?
For å være sikker på at bygget holder jevn og god temperatur gjennom hele vinteren bør du legge opp til en to- eller tredelt energiforsyning for varmeanlegget:
- Én til to energikilder til grunnlast
- Én ekstra til spisslast som kan trå til på de kaldeste dagene
I denne artikkelen kan du lese om de vanligste og mest anvendelige varmekildene du kan bruke som spisslast - inkludert miljøvennlige alternativ.
Med varmepumpe som grunnlast
Mange benytter i dag varmepumpe som grunnlast, eller primær varmekilde om du vil. En varmepumpe er vanligvis dimensjonert for opptil 60 % av det totale effektbehovet (målt i kW). Det betyr igjen at pumpen kan levere omtrent 90 % av byggets energibehov. På de kaldeste dagene vil det derfor være nødvendig med hjelp fra andre energikilder for å opprettholde ønsket temperatur i bygget.
Flere typer energikilder gir økt fleksibilitet
Det er ikke slik at valg av én type energi, utelukker de andre alternativene. Har du flere energikilder i et system, oppnår du stor fleksibilitet. Da kan du styre hvilken varmekilde du vil benytte, alt etter dagens pris på henholdsvis olje, gass og strøm på et gitt tidspunkt.
Hvis biooljen for eksempel koster 50 øre kr/kW og strøm koster 4 kr/kW, er det klart at du vil bruke det første alternativet. Slik kan du til enhver tid velge den gunstigste prisen.
For å sikre en mest mulig sikker drift og utnyttelse av de forskjellige varmekildene, er det en forutsetning at styringssystemene er korrekte, og at anleggene er riktig dimensjonert, tilpasset hverandre og distribusjonsnettet for varme i akkurat ditt bygg.
Ved bruk av flere typer varmekilder bør disse også være rigget for rask regulering, slik at temperaturen holder seg så jevn som mulig.
Elkjel
Elektrokjeler er trolig den vanligste løsningen for spisslast. En slik løsning forutsetter at det er nok elkraft tilgjengelig i bygget, eller området for denne kjelen.
Elkjeler krever som regel mindre investering og mindre plass enn andre typer installasjoner. Ulempen er at strøm som regel er dyrest når det er mest bruk for den.
Leveringssikkerhet på strøm må sjekkes lokalt.
Olje som spisslast
Har du et fungerende oljefyringsanlegg i bygget i dag, trenger du ikke å fjerne det. Selv om fossil olje skal fases ut i 2020, vil det fortsatt være tillatt å benytte oljekjelen som spisslast, men da med bioolje som brensel.
Med en oljekjel har du et meget godt grunnlag for et velfungerende varmesystem for produksjon og distribusjon av varme, og det er store besparelser på å unngå å skifte spisslastkilde.
En oljekjel er også en utmerket back-up for grunnlasten (hovedvarmekilden) hvis det skulle oppstå strømbrudd.
Konvertering til bioolje
Dette er i skuddet om dagen. Ved å benytte bioolje kan du fri deg fra eventuell «dårlig samvittighet» ved å bruke fossilt brensel. Konvertering til bioolje er i utgangspunktet et relativt enkelt og rimelig tiltak. Oljen er per i dag noe dyrere enn fossil olje, men er nok også den rimeligste måten å bli CO2-nøytral på.
Sjekk tilgangen på bioolje i nærområdet før du setter i gang med et slikt tiltak. De fleste oljeleverandører/forhandlere kan levere dette nå.
Gasskjel
En gasskjel er i prinsippet det samme som en oljefyrt kjel, bare at oljebrenneren er skiftet ut med en gassbrenner. Gass har noe høyere virkningsgrad enn fossil olje og røykgassen er renere.
I eksisterende bygg er det tillatt med bruk av gass som spisslast, enten naturgass hvis det er tilgjengelig, eller propangass, som er mest vanlig. Biogass er også et alternativ. Da er det nødvendig med noen tilpasninger, avhengig av hvilken type gass du bestemmer deg for å benytte. Sjekk tilgangen på biogass der du holder til.
Gasskjeler er relativt «enkle» og rimelige installasjoner, som lett kan tilpasses eksisterende anlegg. Med gass som spisslast, er du sikret en stabil drift. Vær klar over at bruk av gasskjel forutsetter gasstank, og skorstein eller pipe.
Biobrensel, pellets, flis og ved som spisslast
Felles for disse anleggene er at de er forholdsvis kostbare. Det er store installasjoner som krever mer plass, oppfølging og service.
Kvaliteten på brenselet er veldig viktig. Brennverdien i tørt biobrensel er cirka 1/3 av olje. Derfor blir biobrensel mest benyttet som grunnlast der man har jevnlig tilsyn og kontroll med anlegget. For eksempel på fjern- eller nærvarmeanlegg.
KWh-prisen er derimot svært rimelig. Det gjør at disse varmekildene absolutt er brukbare som spisslaster, så sant du har rikelig tilgang på dem - og plass til store lagringstanker for brenselet.
Fjernvarme som spisslast
Fjernvarme er nå etablert i mange byer og tettsteder, og hvis bygget ditt er innenfor leveringsområdet for fjernvarme, er du normalt forpliktet til å koble deg til anlegget. Dette må du sjekke med kommunen.
Fjernvarme har - avhengig av selskapene - en leveringsdyktighet på 99,8%, og da er behovet for spisslast eller reserveløsning ikke lenger tilstede.
En installasjon for fjernvarme er liten sammenlignet med andre varmekilder. Sannsynligheten er stor for at alt i det gamle i fyrhuset kan tas bort, og erstattes med et enkelt, problemfritt anlegg hvor alt styres av fjernvarmeselskapet.
Enkelte fjernvarmeleverandører leverer spisslast i bygg som er nesten selvforsynt med varme. Er det fjernvarme der du holder til, bør du snakke med kommunen og fjernvarmeselskapet om dine behov. Kanskje har de løsningen for deg.
Spisslastanlegg - «Plug and play»
Flere leverandører leverer anlegg til spisslast ferdig montert i konteinere. Det gjør plasseringen og tilkoblingen til eksisterende anlegg svært enkelt, raskt og lønnsomt. Litt som «plug and play».
Glem ikke å rådføre deg med rørleggeren din. VB har mange rørleggerbedrifter med god kompetanse på området.
Lykke til med valg av spisslast!
Har du spørsmål knyttet til VVS i næringsbygg eller offentlige bygg? Sjekk ut temasiden vår hvor vi har samlet mye relevant informasjon på ett sted. Vi anbefaler også å laste ned e-boken vår som kan hjelpe deg å velge rett varmeløsning for ditt bygg.
.png)
