Vannskadestatistikkene viser at stadig flere byggeiere får store problemer som følge av nedbør og flom. Noen bygg ligger også naturlig mer utsatt til i terrenget enn andre. Å ha en beredskapsplan kan være avgjørende for å redusere skadeomfanget ved en eventuell flom eller vannskade.
Hva kjennetegner en beredskapsplan?
En beredskapsplan er en plan som beskriver hva som må gjøres når en krise oppstår. I en slik plan er det viktig å få med beskrivelser av hvem som gjør hva, og hvordan det skal gjøres:
- Ha klart kontaktinformasjonen til relevante personer og etater
- Ha oversikt over ansvars- og oppgavefordelingen: Hvem varsler? Hvem skal varsles og hvordan? Velg gjerne en person som har kunnskap og øvelse på slike situasjoner.
- Ha en rutine for hvordan de ansatte/ansvarlige skal gå frem i en konkret situasjon, eksempel mediahåndtering.
Risikovurdering og analyse
En risikovurdering innebærer å tenke gjennom alle mulige hendelser som kan inntreffe og så lage en liste over disse. Neste steg blir å analysere hendelsene, både for å fastslå mulige konsekvenser og hvilke beredskapstiltak som bør gjøres. I dette tilfellet hvor vi snakker om flom og vannskader, kan følgende spørsmål være nyttige å stille:
- Hva blir konsekvensene hvis bygget mitt rammes av flom?
- Er det fare for mennesker og miljø?
- Hvor og hvordan kan vannet gjøre mest skade?
- Hvilke sikringstiltak må vi gjøre for å minimere eventuelle skader?
- Hva slags verdier har vi i de delene av bygget som eventuelt kan utsettes for vann?
- Vil en flom påvirke forretningsdriften? I så tilfelle – i hvilken grad?
- Hvor raskt kan vi få ryddet opp og kommet tilbake til normal drift?
En risikoanalyse vil kunne gi svar på om bygget for eksempel bør ha et pumpeanlegg, slik at dere raskt kan ta kontroll over flomvann og kanskje slipper å stanse driften dersom uhellet er ute. Flyttbare lensepumper i kombinasjon med en god beredskapsplan kan være en rimelig forsikring for flomutsatte bygninger.
Enkle forebyggingstiltak mot vannskader
I tillegg til å være godt forberedt på hva som skal gjøres ved et uhell, er det selvfølgelig smart å ha rutiner for jevnlig kontroll av overvannshåndtering oppå og rundt bygget. Og vi snakker om enkle tiltak:
- Kontroller at avløpsveier og kummer er åpne slik at vannet kan ledes bort
- Sjekk at takrenner og nedløpsrør ikke er tettet igjen av løv og lignende.
- Har sandfang i sluk og kummer blitt tømt?
- Hold deg oppdatert på flomvarsler på varsom.no
Slik møtte Foss Fabrikker flommen
En av VBs leverandører, Foss Fabrikker, holder til i et flomutsatt strøk på Birkeland i Aust-Agder. Det fikk de merke for første gang i 1987. Det året utvidet de nemlig fabrikkbygget sitt med ny kjeller – rett før flommen kom. Etter den opplevelsen har de tatt sine forholdsregler. De omorganiserte det de hadde i kjelleren og opprettet både beredskaps- og evakueringsplaner. I tillegg fikk de inn i rutinene at produksjonssjefen alltid følger med på varsom.no og er oppdatert på siste nytt fra NVE. Hvis det varsles rødt, vet alle nå hva de må gjøre.
De har dessuten hatt god nytte av ISO-sertifiseringer som har krevd at planer og rutiner må være på plass. Tett kontakt og godt samarbeid med både kommunen og forsikringsselskap har også vært nyttig. Da de opplevde flom igjen i fjor, fikk de belønning for alle tiltakene da de lyktes med å minimere skadeomfanget.
Lagerlokalene til Foss Fabrikker etter flommen
Tone Foss har følgende råd å gi:
- Sørg for å vite hva du har i kjelleren eller i andre lokaler som er flomutsatt.
- Dokumenter lager og inventar i form av bilder og annen dokumentasjon.
- Ha en beredskapsplan som inkluderer en ringeliste.
- Bestem på forhånd hvem som skal snakke med media. Valget bør være gjennomtenkt. Ikke alle takler press og kriser like godt.
- Vurder å investere i en lensepumpe som kan ta unna en del av vannet som måtte komme.
Foss Fabrikker lagde sin beredskapsplan basert på egen erfaring. For de som skal utarbeide en plan uten å ha opplevd en krise, handler det ifølge Tone om å bruke sunn fornuft. Maler kan være et godt utgangspunkt, men de kan også føre til at en blir litt blind og glemmer spesielle forhold som må ivaretas.
Byggeiers ansvar
Husk også på at byggeiere er ansvarlige for å ha løsninger som fordrøyer overvann som ikke kan slippes ut på det kommunale nettet. I artikkelen Hvordan håndtere overvann for næringsbygg? finner du en oversikt over forskjellige måter å håndtere overvann på.
Helt til slutt: Rørleggere flest kan mer enn å vedlikeholde varmeanlegg og fikse rør som lekker. Trenger du råd og innspill til hvilke tiltak du bør gjøre for å forebygge vannskader, eller har spørsmål knyttet til fordrøyning, drenering og overvannshåndtering, kan du spørre en VB Rørlegger. Og vær føre var. Ta kontakt før uhell oppstår. Da har du både navn og telefonnummer klart hvis du skulle bli utsatt for flom og vannskader.
Tone Foss, Foss Fabrikker
.png)
