Klimaendringer, fortetting og avløpssystem med begrenset kapasitet krever løsninger som fordrøyer og infiltrerer overvann som ikke kan slippes ut på det kommunale nettet. Her er en oversikt over forskjellige måter å håndtere overvann på.
Det er tre ulike tiltak (treleddsstrategi) som går igjen når man snakker om håndtering av overvann. Det handler om:
I denne artikkelen kan du lese mer om de to første tiltakene. Men først en kort begrepsavklaring, for hva er forskjellen på tiltakene?
Infiltrasjon: Vannet føres langsomt tilbake til grunnen og sitt naturlige kretsløp gjennom vegetasjon, betongelementer, stein og lignende.
Fordrøyning: Holde vannet tilbake eller forsinke avrenningen. Som regel gjøres dette ved tanker eller magasiner på tomten, til kapasiteten igjen er så god at vannet kan renne ut i ledningsnettet.
Avledning: Sikre at vannet føres trygt til nærmeste bekk eller vann.
Fordrøyningsanlegg, fordrøyningsbasseng og fordrøyningsmagasin – ulike navn og varianter, men med felles grunnprinsipp: De skal samle opp vannet midlertidig til det trygt kan slippes ut igjen. Betongrør i bakken er den løsningen som har vært mest brukt, men også rør i andre typer materialer og varianter av tanker, kummer og magasiner, er løsninger som brukes mye til vannfordrøyning.
Last ned e-bok: Gode råd om vann i næringsbygg »
Moderne fordrøyningssystem kan også rense og infiltrere vannet. I tillegg kan de leveres med tilbakeslagsventil som forhindrer at grunnvannet fyller tanken.
Vannfordrøyningssystem for tak er utviklet for bruk på både nye bygg og eksisterende tak. Også her er prinsippet at overvannet samles i et magasin midlertidig, men da altså på taket. Overvannet kan deretter slippes kontrollert ned i overvannssystemet. I områder med høye tomtekostnader, eller der det mangler plass rundt bygget, kan fordrøyningssystem for tak være et godt alternativ til løsninger i bakken.
Les også: Trenger mitt næringsbygg et fordrøyningsanlegg?
Mye kan gjøres på utearealer for å redusere risikoen for problemer med overvann, og for å gjøre grunnen i bedre stand for å ta imot mye vann. Som for eksempel regnbed, infiltrasjonsgrøfter, redusert bruk av kantstein, eller legging av permeable (gjennomtrengelige) dekker.
Et permeabelt dekke består av belegningsstein med åpninger eller fuger som slipper overvannet raskt igjennom til lagene under, og videre ned til fordrøyningsmagasin eller drensledninger. Dermed dreneres nedbøren i grunnen der vannet treffer bakken. Du kan lese mer om permeable dekker her.
Planter og vekster er godt egnet som naturlige fordrøyningsanlegg på bygninger. Mose, gress, busker, klatreplanter og annen vegetasjon på tak og utvendige flater forsinker vannavrenningen. På den måten kan du imøtekomme både krav til grøntarealer og til lokal overvannshåndtering.
Vil du lese mer om muligheter for å bygge om eksisterende tak? Ta en kikk på denne artikkelen fra Sintef: Flere fordeler ved ombygging til fordrøyende tak.
Norsk Standard har for øvrig utarbeidet to relevante standarder knyttet til dette, NS 3840 Ny norsk standard for grønne tak og NS 3845 Blågrønn faktor. Sistnevnte er et verktøy, eller metode som skal bidra til å håndtere overvann best mulig, i tillegg til å bevare, forbedre og opparbeide vegetasjon.
Dersom bakken og området rundt bygget er gjort klart for mottak av vann, er det også et alternativ å koble takvannet fra ledningsnettet og lede vannet ut på plener og til beplantning, eventuelt til grøfter eller fordrøyningsløsninger i bakken.
Drenering
Drenering er ikke en del av treleddsstrategien, men det er et viktig tiltak for å begrense skader på bygget som følge av overvann. I den sammenhengen er det også en rekke andre tiltak som kan gjøres for å sikre bygget og hindre at vann trenger inn. Det kan være å:
Forsikringen dekker ikke skader på overvannsanlegg
Visste du forresten at eiere av overvannsanlegg kan holdes ansvarlig for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold eller for liten kapasitet? Og at forsikringen ikke dekker slike skader? Det gjelder altså å holde ting i orden, og være føre var. Her kan rørleggere bidra.
Rørleggeren kan hjelpe deg med å løse overvannsproblematikken
Rørleggere er i utgangspunktet eksperter på vann. I takt med at antall skader og uhell knyttet til takvann og overvann har økt, har stadig flere rørleggere skaffet seg svært god kunnskap om både utfordringer, konsekvenser og løsninger knyttet til overvann. Tenk derfor på rørleggeren som en fagperson som - i tillegg til problemløsing - kan brukes som konsulent eller rådgiver i spørsmål rundt fordrøyning, infiltrasjon, drenering og andre former for overvannshåndtering.
Har du spørsmål knyttet til VVS i næringsbygg og offentlige bygg? Sjekk ut temasiden vår hvor vi har samlet mye relevant informasjon på ett sted. Du kan også lese mer i vår e-bok som du kan laste ned her:
Denne artikkelen ble første gang publisert 20. desember 2016, men har siden blitt redigert og oppdatert.