BIM – bygningsinformasjonsmodellering, har flyttet seg fra arkitektens skrivebord til byggeplassen. Det får konsekvenser for mange, blant annet for rørleggeren og for deg som oppdragsgiver eller utførende prosjekteier. Men hva betyr det egentlig i praksis?
Du vet sikkert at det dreier seg om en tre-dimensjonal byggemodell. Men i tillegg er det også en unik metode for tverrfaglig samarbeid og informasjonsdeling. For mange har BIM så langt handlet mye om B og M – bygning og modell, og ikke så mye om I’en som står for informasjon. Men det er i den rakryggede bokstaven i midten at mye av verdien ligger. I informasjon, og hvordan delingen av den kan utnyttes.
En BIM-modell er mer enn bare en modell, det er en digital tvilling av det ferdigstilte bygget. Modellen inneholder alt av geometri og informasjon om systemer i bygget, for eksempel vannmengder over innreguleringsventiler, eller trykkfall i røranlegg, samt all tenkelig produktspesifikk informasjon. Ved hjelp av BIM-modellen kan man også prøve og feile i prosjekteringsfasen uten at det får store og kostbare konsekvenser.
Les også: Viktige krav og standarder for rørbransjen
En av de klare fordelene med BIM er nettopp at muligheten for å gjøre feil reduseres. Og det gjelder ikke bare planlegging, utstyr, og installasjoner – risikoen for skader og personulykker synker også.
Kjente problemstillinger som «kollisjon» med føringsveier til andre entreprenører, som el, ventilasjon og himlingsmontør, kan lett oppdages og unngås allerede på tegningsstadiet. Det blir enklere å prefabrikkere store deler av installasjonen på eget verksted, og montasjen på plassen blir dermed både enklere og tidsbesparende.
Tegninger blir bedre og lettere å forstå når hver montør har med seg sin egen iPad eller VR briller (Virtual Reality eller Extended Reality (XR)) med nødvendig tegningsmateriale for det området det arbeides i.
Ved å kunne se det ferdige resultatet, kan kjedelige montasjefeil unngås. Ikke minst blir materialuttak enklere for den enkelte montør eller prosjektleder, noe som igjen påvirker lønnsomheten i prosjektet ditt.
Det er ingen hemmelighet at byggebransjen er en solid bidragsyter til avfallsmengdene som produseres. BIM gjør det mulig å jobbe mot at det oppstår mindre avfall på byggeplassen. Økt andel av prefabrikkerte deler og prekuttede rør vil redusere avfallsmengdene betraktelig. Noe som igjen betyr enklere produksjon, færre transporter og pluss for miljøet. Ved å ta i bruk BIM, kan rørleggerne og andre håndverksgrupper bidra praktisk til det grønne skiftet alle snakker om.
BIM-modellen som ble brukt under oppføring kan tas med videre over i driftsfasen og brukes til arealforvaltning, uttak av arbeidsordre og tilstandsregistrering, for å nevne noe. BIM forenkler alt arbeid knyttet til drift og vedlikehold.
Og apropos vedlikehold: Er du en av dem som er lei av å ha hyllene fulle av kataloger for diverse utstyr? Når BIM-informasjonen inngår i byggets FDV-dokumentasjon, blir vedlikeholdsarbeidene mye lettere enn de har vært. Nå er det mulig å bestille korrekt utstyr med noen tastetrykk, og hvis produkter er utgått, får du info om erstatningsprodukter som det ikke står noe om i de gamle katalogene du kanskje fortsatt har liggende.
Det er bare å gå inn i tegningen, klikke på komponenten som skal erstattes, og så får du informasjon om hva du må bestille. Stort enklere blir det ikke.
Les også: Hvordan sikre nødvendig dokumentasjon for rør- og sanitæranlegg i prosjektfasen?
I tillegg til at BIM påvirker hvordan vi jobber med bygget her og nå, betyr det også uante muligheter for fremtiden. Arbeid med standardiseringer, varedatabaser og nye, bedre applikasjoner pågår for fullt. Utvikling som sikrer enda bedre prosesser. Hvem vet, kanskje vil for eksempel dagens SD-anlegg bli erstattet av en funksjon i BIM før vi vet ordet av det?
Les også: Drift av SD-anlegg - dette kan rørleggeren bidra med
Nå handler det derfor bare om å ta på seg de riktige (VR-) brillene og se inn i fremtiden med åpne øyne. Metoden har kommet for å bli, og det må både rørleggere og andre fagfolk ta inn over seg. Ved å ta dette i bruk fullt ut, kan vi bli enda bedre på å samarbeide på tvers av fag og bransjer. Og ikke glem den viktige verdien som ligger i deling av informasjon.