Maren og Oda er på full fart mot etterutdannelse som rørleggere. Tarjei er omskolert elektriker. Ken jobbet egentlig som bilmekaniker og Frode er møbelsnekker. André valgte å legge kokkekniven på hylla og byttet den ut med rørtang. Veien inn i rørleggerfaget er for mange belagt med mye erfaring.
Blant rørleggerne i VB har vi mange eksempler på fagfolk som har funnet veien til yrket fra et helt annet ståsted, og som enten har omskolert seg som voksne – eller befinner seg midt i omskoleringsprosessen.
Voksenlærlinger er attraktive
En stor andel av de som tar fagbrev som voksne har et viktig felles kjennetegn; de er motiverte. Etter å ha jobbet i et annet yrke tidligere, tar de gjerne et bevisst og målrettet valg når de bestemmer seg for å velge en ny utdannelse. I tillegg er de fleste godt kjent med hva det vil si å jobbe og hva som forventes av en arbeidstaker. Noe som utvilsomt gjør det enklere, og dermed attraktivt, for ledere og bedriftseiere. Men bare så det er sagt: De unge er også veldig velkomne. Det er mangfold som skaper liv og utvikling på arbeidsplassen, unge og eldre, kvinner og menn – med forskjellig kunnskap og erfaring i bagasjen.
Praksiskandidat, fagbrev på jobb eller full opplæring i bedrift?
Som voksen er det mulig å omskolere seg ved å bli praksiskandidat. Skal du ta fag- eller svenneprøve på denne måten forutsetter det at du har:
- dokumentert minst 25 prosent lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring. Vanligvis er dette fem år.
- bestått teorieksamen for praksiskandidater.
Fagbrev på jobb er en annen mulighet. Gjennom ordningen som ble innført høsten 2018, kan voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring – og har noe praksis fra lærefaget – få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev. Ordningen forutsetter ett års praksis (på fulltid). Kravene til fagbrev er de samme som for praksiskandidater.
Et tredje alternativ er 0+4-ordningen, eller det som kalles full opplæring i bedrift. 0+4 står for fire års læretid og null år på skole. Her er det lærebedriften som har ansvar for opplæringen din og du må ta fellesfag og programfag på Vg2-nivå.
Jeg nevnte innledningsvis at vi har mange eksempler på omskolerte fagfolk i VB. Her er et knippe av dem:
André, Ken, Maren, Tarjei, Frode og Oda har alle omskolert seg i voksen alder for å bli rørleggere
Fra kokk til rørlegger
André Wilhelmsen hos VB Rørlegger Karl Botolfsen VVS byttet ut kjøkkenredskapene med rørtang og annet verktøy etter ti år som kokk. En kokk har ikke alltid arbeidstider som lar seg kombinere med å ha familie. Det var nok den viktigste grunnen til at André valgte seg et nytt yrke. Nå har han jobbet nesten ni år i rørleggeryrket, og er veldig fornøyd. Ifølge André, er en rørlegger også litt hobbyarkitekt. Du skal hjelpe kunden med å finne gode løsninger, møte dem der de er, og forsøke å oppfylle ønskene de har.
Den tidligere kokken har følgende å si til andre som vurderer omskolering for å bli rørlegger:
– Hvis du trives med å jobbe med folk, være kreativ og skape noe, ha en variert og fleksibel arbeidsdag, og stadig lære nye ting, ja da bør du velge rørleggeryrket.
Fra møbelsnekker til rørlegger
Frode Skulevold begynte som voksenlærling hos Volden & Tolleffsen på starten av 2020. Han var møbelsnekker i 11 år før han ble lokket over til rørleggeryrket av familiemedlemmer. Nå har han en helt ny hverdag hvor han lærer nye ting hele tiden, i motsetning til møbelsnekkeryrket, som ofte besto i å utføre samme type oppgaver. Frode synes også det er flott å stadig treffe nye folk, og å få anledning til å prøve ut nye ideer.
Se også: 5 gode grunner til å velge rørleggeryrket
Fra elektriker til daglig leder i egen rørleggerbedrift
Daglig leder og eier av VB bedriften J.A. Rosenlund Tarjei Samuelsen har fagbrev som elektriker og hadde jobbet mange år som heismontør da det åpnet seg en mulighet for å ta over en tidligere familiedrevet rørleggerbedrift. For Tarjei førte det til KEM på fagskole. I dag bruker han mesteparten av arbeidsdagen sin på å prosjektere og tegne rørinstallasjoner. Og han har ikke angret på valget. Bakgrunnen som elektriker er heller ingen ulempe i en tid hvor tverrfaglighet blir stadig viktigere. I dag opplever han selv stor nytte av å ta inn voksne lærlinger som er motiverte for å omskolere seg, og har for tiden to kvinnelige lærlinger i arbeidsstokken.
Fra miljøterapeut til rørlegger
Maren Agnete Grønvold er fersk voksenlærling og begynte hos J.A. Rosenlund i januar 2020. Som ung fikk hun – i likhet med mange andre – høre at hun som var så flink måtte ta allmennfag. Noe hun gjorde, med påfølgende utdanning til barnevernspedagog. Siden den gang har hun hatt forskjellige stillinger innen dette yrket, og det er når hun har jobbet med praktiske oppgaver, at hun har trivdes best. Savnet etter å jobbe enda mer praktisk, gjorde at hun bestemte seg for omskolering. Når hun valgte å satse på rørleggeryrket, var det fordi hun ser på det som et allsidig, teknisk og praktisk fag. Og som hun selv sier:
– Jeg liker å bruke huet og sette meg inn i ting!
Maren skal gjennom en læretid på fire år (egentlig fire og et halvt for rørleggere, men hun får fratrekk for tidligere skolegang) før hun kan gå opp til fagprøve. Det siste året i læretiden skal hun gå på skole en gang i uka.
Fra postbud til rørlegger
Oda Marie Holmen er også voksenlærling hos J.A. Rosenlund og ligger litt foran Maren i utdanningsløpet. Da hun skulle begynne på videregående var det bare gutter som valgte rørleggeryrket, og hun kan ikke huske at det var noen rådgiver inne i bildet eller noen som oppfordret henne til å velge utradisjonelt. Så hun fulgte strømmen, som en ofte gjør når en er ung og usikker, og valgte helsefag. Deretter gjennomførte hun et år med friluftsliv på høyskole, etterfulgt av militæret før hun begynte å jobbe som postbud.
I alle disse årene har nok lysten til å jobbe med noe mer praktisk vært der, for i 2018 tok hun spranget og søkte på plass som rørleggerlærling. Nå opplever hun nye utfordringer hver dag, får jobbe sammen med dyktige folk, og stortrives. Å være kvinne i et mannsdominert yrke er ikke noe problem, synes Oda.
Fra båtmekaniker til rørlegger
Ken Røsholt begynte opprinnelig som båtmekaniker, men da han ikke fikk tatt svennebrev i faget, gikk han over til bilbransjen og endte som bilmekaniker. Senere lokket svigerfar ham til rørleggeryrket og han begynte som hjelpearbeider i hans bedrift, VB Funksjonell VVS. Etter fem år med praksis gjennomførte han teoretisk prøve og svennebrev. Han jobbet i noen år som prosjektleder i samme firma, før han startet Lillestrøm Rør som han eier og driver i dag.
Selv mener Ken at han har hatt stor fordel av tidligere praktisk bakgrunn, og det å være vant til å bruke verktøy. Samtidig har han gode eksempler på at det er håp for de som ikke er praktikere også.
Blir du en av Norges fremtidige rørleggere?
Jeg håper disse historiene har inspirert deg og forhåpentligvis overbevist deg til å ta spranget hvis du vurderer å bli rørlegger. Norge trenger flere rørleggere, både menn og kvinner. Voksenlærlinger er attraktive. Søk da vel! På vb.no/blivbrorlegger finner du mer informasjon om hvordan du går fram for å søke.
Interessert i å jobbe i VB? Her kan du lese mer om hvordan det er.
