Nordmenn har et høyt forbruk av tappevann. Dessverre blir energien som ligger i dette vannet fortsatt lite benyttet. Hvorfor har ikke flere tatt i bruk tappevann til oppvarming når det betyr bedre utnyttelse av ressurser, og enklere installasjon?
Jeg har i mange år vært tilhenger av forenklede vannbårne varmeanlegg som i motsetning til overdimensjonerte anlegg, bare leverer varmen det er behov for i henhold til teknisk forskrift. Min erfaring er at dette fortsatt blir lite benyttet.
Det samme gjelder tappevannsløsninger, hvor varmt tappevann er energibæreren. Dette er en løsning som på mange måter er en videreutvikling av ideen om forenklede anlegg. Allerede i 2018 presenterte Kristin Nørstebø en eminent masteroppgave om temaet i samarbeid med Agder Energi Varme. En oppgave som burde inspirere flere utbyggere til å ta i bruk tappevannsløsninger i nye leilighetsbygg.
Siden den gang har interessen riktignok være økende, men jeg mener likevel det er på sin plass med en påminnelse for å få færre overdimensjonerte varmeanlegg, mindre sløsing med ressurser, enklere og raskere montering og, ikke minst, reduserte kostnader.
Kravene i TEK17 sier at minst 60 prosent av oppvarmingen i bygg over 1000 m2, skal være energifleksibel. Det betyr at alle leilighetsbygg også må innfri kravet, og for de fleste av dem vil en tappevannsløsning for varme være en god løsning.
Et tradisjonelt vannbåret anlegg har fem rør; ett for kaldt tappevann, to for varmt tappevann og to for å dekke varmebehovet. Ved å benytte tappevannet til oppvarming, blir de to siste rørene overflødige. Hvilket betyr kostnadsbesparelser, både når det gjelder investering og drift.
Færre rør og enklere montering. Færre installasjoner i tekniske rom.
Med en tappevannsløsning får hver leilighet sin egen varmekrets, uavhengig av de øvrige. Det gjør det blant annet mulig å:
Nørstebø undersøkte hovedsakelig nye leilighetsbygg i forbindelse med sin masteroppgave, og jeg er enig med henne når hun sier at denne løsningen også har et potensial i eksisterende bygg. Men da bør det etter min mening, være bygg som skal totalrenoveres.
Skissene nedenfor er fra Kristine Nørstebøs masteroppgave og viser forskjellen på 5- og 3-rørs anlegg, og hvordan et fordelerskap tilpasset en løsning med tappevann ser ut: