Bor du i et borettslag eller sameie der vann- og avløpsrørene er mer enn 30-40 år gamle, er sjansen stor for at de er modne for fornying eller utskiftning. Men hva er egentlig forskjellen, og når bør en velge hva?
Rørfornying kan gjøres uten inngrep i selve bygningsmassen. Fornyingen skjer i ikke-synlige ledninger, som avløpsrør, ved at det trekkes en strømpe eller foring på innsiden av det gamle røret. Rørdimensjonen blir noe mindre, men det nye belegget er mye glattere og jevnere, og hindrer ikke gjennomstrømming. Rørlegger må ha tilgang til anlegget fra flere punkter for å kunne utføre rørfornying.
Særlig borettslag fra 60-tallet har innstøpte avløpsledninger, og disse er vanskelige å skifte. Da er det en bedre metode å fornye. En tilstandsrapport vil vise hvor det er mulig å komme inn på punkter i anlegget, og hvor det er mulig å trekke strømper til rørfornying.
Rørfornying er både raskere og ryddigere enn rørutskiftning, som ofte innebærer riving og graving. Det er også en billigere prosess, fordi den er mindre arbeidskrevende. For å vite om rørfornying er et alternativ som egner seg for ditt borettslag eller sameie, er det smart å starte med å la en fagperson sjekke dagens røranlegg.
Last ned gratis sjekkliste for vedlikehold av VVS i borettslag og sameier
Hvis det er ønske om innvendig rørfornying, må det først avklares om det faktisk lar seg gjøre. Få en VVS-leverandør til å gjøre en analyse av røropplegget, og be om å få resultatene levert i en tilstandsrapport. Med en god beskrivelse av røranlegget i bygget, har dere et solid utgangspunkt før valg av metode.
Følgende bør undersøkes:
Frem til 80-tallet var det helt vanlig å bruke asbest i skjøtene i muffene. I en rørfornying kappes muffene, og da kan det frigjøres asbest i leiligheten dersom ikke dette er kartlagt på forhånd.
Anleggets alder må ses opp mot valg av metode: Utskiftning av rør og muligheter for fornying av anlegget.
Den fagpersonen som utfører besiktigelsen foretar en rørinspeksjon med kamera for å kartlegge og avdekke status på både vann- og avløpsrør. Typiske utfordringer er:
Tilstandsrapporten bør også beskrive status på baderomsslukene i leilighetene. Gamle soilrør og sluk er svake punkt i eldre borettslag. Det er ofte i slukene at lekkasjer oppstår, og spesielt i gamle, innstøpte sluk fra 60-tallet, uten membran og klemring på sluk. Støpejernssluk med dette ble innført i 1968.
Tilstandsrapporten vil avdekke hva som kan gjøres med det eksisterende røranlegget, og det bør stå noe om hvor mye det er mulig å skifte ut av:
I blokker og større bygg kan konklusjonen være en kombinasjon av både utskiftning og rørfornying. Det er alltid rimeligere å skifte ut det som er åpent og synlig.
Ved rørfornying eller utskifting av avløpsrør, bør en vurdere tilstanden på vannledningene (rørene) også. Sannsynligvis er de like gamle som avløpsrørene.
Når det er snakk om renovering av vannledninger, er det vanligste å skifte til nye rør, og innstøpte eller skjulte vannledninger blir erstattet med synlige. Mange vannrør i eldre borettslag ligger nemlig skjult i vegger og kasser og venter på å gjøre skade, spesielt når de har nådd en alder av 30-40 år. Rørinspeksjonen vil avdekke tilstanden til vannrørene, og gi svar på om de også bør skiftes ut.
Les også: Vedlikehold i borettslag og sameier: Når må vannledninger og avløpsrør rehabiliteres?
Før en større rehabilitering av røranlegget settes i gang, bør styret i borettslaget ha en god oversikt over avtaleforholdene. Hva dekker borettslaget av kostnader, og hva må beboerne selv dekke?
I de fleste tilfeller finansierer borettslaget arbeid og utbedringer på selve bygningsmassen, som for eksempel det utvendige, det som ligger i veggene, og mellom etasjene av rør. Beboerne har som regel ansvar for det innvendige i hver leilighet.
Les mer: Slik takler du utfordringene når bad og rør i borettslaget skal rehabiliteres
Dersom borettslaget skal ha en rørfornying, gjøres det ofte fra sluket, og da må det legges nytt gulv. Når gulvet må skiftes ut, kan det selvsagt være en fordel å legge inn oppussing av badet for øvrig i samme prosjekt, men det blir som oftest en utgift beboeren selv må ta, og dermed et kostnadsspørsmål for den enkelte.
Har du spørsmål knyttet til rehabilitering av VVS i borettslag og sameier? Sjekk ut temasiden vår! Har du lyst til å lese mer om vedlikehold i borettslag, og styrets ansvar, anbefaler vi deg å laste ned sjekklisten nedenfor. Vi har tidligere holdt et webinar om dette temaet også - det kan du se helt gratis her.