Forestill deg følgende: Du har akkurat pusset opp badet i leiligheten din for egen regning og så får du vite at borettslaget eller sameiet planlegger å bytte ut vann- og avløpsrør. Er du da tvunget til å være med på spleiselaget hvis det blir bestemt at badene skal rehabiliteres samtidig, eller kan du nekte?
Svaret avhenger av flere faktorer. For det første om det er snakk om nødvendig vedlikehold og for det andre om rørskiftet medfører skade eller inngrep på baderommet (som for eksempel membran eller vegger).
Hvis rørene må skiftes ut på grunn av slitasje og elde, snakker vi om vanlig vedlikehold og tiltak som er nødvendige. Det betyr at styret kan ta avgjørelsen alene. Med tanke på kostnadsstørrelsen, vil det likevel være smart å overlate beslutningen til årsmøtet eller generalforsamlingen hvor det er tilstrekkelig med vanlig flertall for å beslutte et slikt tiltak.
Er rørutskiftingen derimot ikke nødvendig, blir det ikke lenger sett på som vanlig vedlikehold. Da må det to tredjedels flertall til fra årsmøtet eller generalforsamlingen.
Reparasjoner og utskifting av felles røropplegg som går igjennom boligene er et fellesansvar, og kostnadene skal deles etter fordelingsnøkkelen for felleskostnadene. La oss si at utskiftingen er nødvendig og den vil føre til skader på alle badene. Da plikter borettslaget eller sameiet å gjenoppbygge baderommene. Siden dette henger sammen med den nødvendige utskiftingen, skal kostnadene knyttet til badene også fordeles etter fordelingsnøkkelen.
Hvilket betyr at du også må ta din del av regningen. Og du kan ikke nekte, så sant du ikke kan reddes av mindretallsvernet.
Kjenner du til prinsippet? Det går ut på at borettslag og sameier ikke kan ta beslutninger som gir visse eiere urimelige fordeler på bekostning av andre eiere. Så skulle en kanskje tro at det ville være urimelig at du må betale ytterligere kostnader når du akkurat har rehabilitert ditt eget bad.
Men nå er det en gang slik at beslutninger som tas i borettslag og sameier noen ganger gir fordeler for deg og noen ganger for andre. Og beslutningen vi snakker om her, vil ikke være i strid med mindretallsvernet. For objektivt sett har jo alle eiere samme interesse av at røropplegget ikke skaper ulemper eller fører til skader. Det kan heller ikke benektes at det er både økonomisk og praktisk at tiltakene gjøres under ett. Så dessverre, ingen redning denne gang.
Nå var dette et tenkt tilfelle, men mange har opplevd lignende. Mitt beste råd til deg som vurderer å pusse opp eller rehabilitere bad i borettslag eller sameie, er å undersøke om det foreligger planer om større utskiftinger i nærmeste fremtid. Så slipper du forhåpentligvis å spleise på naboens bad, og du blir spart for en del ekstra kostnader.
Vil du lese mer om borettslag og rehabilitering av bad? Sjekk ut VBs temaside om borettslag!
Denne bloggartikkelen er basert på en artikkel jeg har skrevet for hegnar.no. Vil du lese full originalversjon, finner du den der.