Gamle varmtvannsberedere i borettslaget? Dette må du passe på

Av Per H Olsen 1. februar 2018

VB_Ny varmtvannsbereder_ borettslag-458417-edited.jpg

En stor andel av de vannskadene som oppstår i norske hjem skyldes gamle og utslitte varmtvannsberedere. Beredere som gjerne befinner seg under kjøkkenbenken i borettslag og sameier. Og der står de tilsynelatende godt. Inntil det oppstår en lekkasje. Mange boligsameier har derfor en jobb å gjøre for å få kontroll på disse berederne. Både for å holde forsikringskostnader nede – og for å redusere følgeskader. For de blir fort store. Her er mine tips til hva som bør gjøres.

Hvem har kontroll på varmtvannsberedere i borettslag og sameier? 
Uten eksakte tall å vise til, tør jeg likevel påstå at svaret er «svært få». Fortsatt er det slik – i hvert fall i Tromsø hvor jeg holder til – at få borettslagsstyrer, sameier, vaktmestere eller huseiere for den saks skyld, har innført rutiner med årlige kontroller av varmtvannsberedere. Og jeg tror ikke min by er noe unntak. 

Bereder som er gått ut på dato? 
Tall fra forsikringsbransjen viser at dette er et problem over hele landet. De første seks månedene i 2017 oppsto det ifølge Finans Norge hele 952 skader forårsaket av vannlekkasjer fra beredere som var mer enn 30 år gamle.

I tilfelle du lurer: Gjennomsnittsalderen på en bereder er 15-20 år. Blir den så gammel, bør den byttes ut.

Her i Tromsø hadde vi over 1000 akuttoppdrag i fjor. Rundt 600 var vannlekkasjer. Typisk for borettslag og sameier er lekkasjer på beredere i kjøkkenbenk, og det hadde vi veldig mange av. Heldigvis ble de fleste lekkasjene avdekket på et tidlig tidspunkt. For når det først går galt, er konsekvensene store.

Diagrammet nedenfor viser resultatene fra en opptelling vi i VB Tromsø hadde i 2015, men erfaringen fra de siste par årene viser samme tendenser:

VB Tromsø vannskader 2015.jpg

Vårt inntrykk er at svært få borettslag og sameier har oversikt over hvor gamle de forskjellige berederne er, og hvilken tilstand de er i.  En forklaring til dette er nok at ansvaret for det som er inne i leiligheten, ofte er overlatt til den enkelte beboer. Og da kan litt av hvert skje - eller ikke noe i det hele tatt. Før vannet altså plutselig en dag spruter ut fra kjøkkenbenken eller til og med renner gjennom naboens tak.

Gjennomfør en Vannsjekk!

Så derfor: Tips nummer én - Foreta en årlig, obligatorisk Vannsjekk i alle boenheter. En kontroll utført av godkjent rørlegger avdekker eventuelle feil og mangler, og forebygger uhell. Gjennom Vannsjekken får beboer, styret, vaktmester eller andre involverte dokumentasjon (samsvarserklæring) med fullstendig oversikt over hva rørleggeren har gjort, og hva som eventuelt må rettes opp.

En slik sjekk vil spare både den enkelte beboer og boligsameiet som helhet, for unødvendige skader og kostnader. Det bidrar også til å skåne naboer som får lide for andres slurv og manglende vedlikehold. 

Vi har begynt å gå aktivt ut med å tilby kontroll av beredere og vannsjekk. Og vi avdekker en del feil og mangler rundt omkring. Som for eksempel brente kontakter på beredere, avløpsrør som er smuldret opp, kraner som drypper som små bekker og vannslanger som lever sitt eget liv – helt fritt uten så mye som en klamring å holde seg til. Heller ikke når det gjelder disse avvikene tror jeg vi skiller oss ut fra resten av landet vårt.

Bytt ut alle varmtvannsberederne i sameiet på en gang

Tips nummer to - Innhent tilbud og bytt ut alle berederne samtidig. Vi har også opplevd å reparere lekkasjer fra varmtvannsberedere i forskjellige leiligheter – men i samme boligsameie – flere uker på rad! Og så har det gått et halvt år før neste leilighet. Klart det blir vanskelig å få kontroll. Hvem har byttet bereder? Hvem har gammel? Hva er gjort? Når?

Hvis alle berederne blir byttet ut samtidig, har alle leilighetene samme utgangspunkt, og faren for uhell blir sterkt redusert. Ved å innhente tilbud på flere beredere, er det også enklere å få en god pris.

Les også: Gamle rør i borettslag og sameier. Utskiftning eller rørfornying?

Plasser berederen i rom med sluk, eller installer vannstopper.

Tips nummer tre - Der det er mulig, anbefaler vi at varmtvannsberedere blir plassert i rom med sluk. Hvis ikke det lar seg gjøre, er vannstoppere alternativet. Vann- eller lekkasjestoppere er forøvrig obligatorisk i alle bygg som er bygget etter de byggtekniske forskriftene i 2010.  Du kan lese mer om hva dette innebærer på vb.no.  Kort fortalt fungerer det slik at ventilen stenger vanntilførselen automatisk når sensorene registrerer vann på avveie. Det finnes også varmtvannsberedere med egen lekkasjesikring.

Hva sier forsikringen om vannskader?

De fleste forsikringsselskaper gir reduserte premier til de som har installert vannstoppere. Videre dekker en boligforsikring som regel følgeskader hvis det plutselig oppstår en lekkasje fra varmtvannsberederen, eller hvis et vannrør sprekker.

Derimot har ikke forsikringsselskapene noe ansvar for drypp- eller fuktskader som har oppstått over tid, og som skyldes slitasje og dårlig vedlikehold.  Og dette er skader som vi i rørleggerbransjen ser mye av.

En vannskade som også berører andre leiligheter kan fort komme opp i hundretusenkronersklassen. Følger du tipsene mine, er du og sameiet eller borettslaget du har ansvar for, godt rustet for å unngå slike skader. Og det vil garantert slå positivt ut på forsikringspremien.

Ønsker du vite mer? Kontakt en VB Rørlegger

Temaer: Varmtvannsbereder, Borettslag, vannskader


Per H Olsen's photo

Av: Per H Olsen

Per H Olsen er daglig leder i VB Tromsø/Høytrykksvakta AS, og har vært i bransjen over 10 år. Han har tidligere jobbet som daglig leder i over 30 år i forskjellige bransjer. Sitter i styret for Rørentreprenørene Norge avdeling Troms, og ORIN opplæringskontor for lærlinger. Fagfeltene til VB Tromsø/Høytrykksvakta er rørlegging, forsikring, kommunalteknikk og graving.

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar