Gamle rør i borettslag og sameier. Utskiftning eller rørfornying?

Av Baard Aas 1. desember 2016

Rørfornying kan være godt alternativ til utskiftning av rør i borettslag og sameier.

Før eller senere må borettslag og boligsameier rustes opp, og jobben med å renovere gamle rør har tradisjonelt vært et stort og omfattende prosjekt. I dag finnes det heldigvis et alternativ til utskiftning av avløpsrør som er både raskere, billigere og mindre ubeleilig for beboerne. 

Er vann- og avløpsrørene i borettslaget eller sameiet mer enn 30-40 år gamle, kan tiden være moden for rørfornying eller utskiftning. Selv om det ikke er symptomer på skader eller slitasje enda, vil rehabilitering av rørene være et forebyggende tiltak som kan være smart å sette i gang før noe faktisk skjer.

Avløpsrør har normalt en levetid på 40-50 år, men dette varierer. Etter så mange år preges rørene av slitasje som følge av endring i grunnforholdene, og de begynner å gro igjen. Det kan også ha oppstått brudd på grunn av setninger i grunnen, eller inntrengning av røtter fra trær i gamle skjøter eller brudd.

Smidig renovering med moderne rørfornying

Hvis borettslaget eller sameiet skal renovere avløpsrørene i bygget, er rørfornying et godt alternativ til rørutskiftning. Ved rørfornying installeres nye rør eller foringer på innsiden av de gamle. Dette skjer uten inngrep i selve bygningsmassen.

Rørfornying er både raskere og ryddigere enn rørutskiftning, som ofte innebærer riving og graving. Det er også en billigere prosess, fordi den er mindre arbeidskrevende. For å vite om rørfornying er et alternativ som egner seg for deres borettslag eller sameie, bør dere starte med å la en fagperson foreta en besiktigelse av dagens røranlegg.

Analyse av røropplegget

Hvis det er ønske om innvendig rørfornying, må det først avklares om det faktisk lar seg gjøre. Få en VVS-leverandør til å gjøre en analyse av røropplegget, og be om å få resultatene levert i en tilstandsrapport.

Noe av det som må undersøkes:

Har bygget oppnådd en alder som tilsier at tradisjonell utskiftning er det beste alternativet?
  • Helt frem til 80-tallet var det helt vanlig å bruke asbest i skjøtene i muffene. I en rørfornying kappes muffene, og da kan det frigjøres asbest i leiligheten dersom ikke dette er kartlagt på forhånd.
  • Se alder på anlegget opp mot valg av metode: Utskiftning av rør og muligheter for fornying av anlegget.
Hva er den fysiske tilstanden til rørene?
Den fagpersonen som utfører besiktigelsen foretar en rørinspeksjon med kamera for å kartlegge og avdekke status på både vann- og avløpsrør. Typiske utfordringer:
  • Tilstopping som følge av at rørene "gror" innvendig
  • Sprekkdannelser
  • Brudd
Hva er tilstanden på slukene i bygget?
  • I tilstandsrapporten som skal utarbeides bør det også være med en beskrivelse av tilstanden på slukene i badene i leilighetene. Gamle soilrør og sluk er et svakt punkt i eldre borettslag. Det er ofte i slukene at lekkasjer oppstår, og spesielt i gamle, innstøpte sluk fra 60-tallet, uten klemring på sluk og membran. Sluk av støpejern med klemring for membra ble innført i 1968. 

Med en god beskrivelse av røranlegget i bygget, har dere et solid utgangspunkt før valg av metode.

Valg av metode: Rørfornying eller utskiftning av rør?

Tilstandsrapporten vil avdekke hva som faktisk er mulig i det eksisterende røranlegget, og det bør stå noe om hvor mye det er mulig å skifte ut av de følgende:

  • Synlige ledninger
  • Ikke-synlige ledninger
  • Innstøpte ledninger som må fornyes

I blokker og større bygg kan konklusjonen være en kombinasjon av både utskiftning og rørfornying. Det er alltid rimeligere å skifte ut det som er åpent og synlig.

Rørfornying skjer i ikke-synlige ledninger, som avløpsrør. Da trekkes det en strømpe eller foring på innsiden av det gamle røret. Rørdimensjonen blir da noe mindre, men det nye belegget er mye glattere og jevnere, og hindrer ikke gjennomstrømming.  Rørlegger må ha tilgang til anlegget fra flere punkter for å kunne utføre rørfornying.

Særlig borettslag fra 60-tallet har innstøpte avløpsledninger, og disse er vanskelige å skifte. Da er det en bedre metode å fornye. Tilstandsrapporten vil vise hvor det er mulig å komme inn på punkter i anlegget, og hvor det er mulig å trekke strømper til rørfornying. 

Når det er snakk om renovering av vannledninger, er det vanligste å skifte til nye rør, og innstøpte eller skjulte vannledninger blir erstattet med synlige. Mange vannrør i eldre borettslag ligger nemliog skjult i vegger og kasser og venter på å gjøre skade, spesielt når de har nådd en alder av 30-40 år. Rørinspeksjonen vil avdekke tilstanden til vannrørene, og gi svar på om de også bør skiftes ut. 

LES OGSÅ: Slik unngår du lekkasjer fra vannrør i næringsbygg

Avtaleforhold

Før det settes i gang med en større rehabilitering av røranlegget, bør styret i borettslaget ha en god oversikt over avtaleforholdene. Hva dekker borettslaget av kostnader, og hva må beboerne selv dekke?

I de fleste tilfeller finansierer borettslaget arbeid og utbedringer på selve bygningsmassen, som for eksempel det utvendige, og det som ligger i veggene og mellom etasjene av rør. Beboerne har som regel ansvar for det innvendige i hver leilighet.

Dersom borettslaget skal ha en rørfornying, gjøres det ofte fra sluket, og da må det legges nytt gulv. Når gulvet må skiftes ut, kan det selvsagt være en fordel å legge inn oppussing av badet for øvrig i samme prosjekt, men det blir som oftest en utgift beboeren selv må ta, og dermed et kostnadsspørsmål for den enkelte.

Gratis e-Bok: Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt

Temaer: Prosjektering, Sameie, Borettslag, Avløp


Baard Aas's photo

Av: Baard Aas

Baard Aas jobber som daglig leder i VB-bedriften Lunder & Aas på Jessheim. Han gikk yrkesskolen for rørlegger på Jessheim videregåendeskole før han ble lærling hos J. Werner & Søn. Han ble senere rørlegger, serviceansvarlig og prosjektleder i samme bedrift. Deretter tok han Statens yrkespedagogiske høyskole i Oslo og ble adjunkt med undervisning i rørfag på Jessheim videregående skole. Senere ble han hovedlærer for yrkesfag og studieinspektør. Parallellt startet han opp rørleggerbedriften Lunder & Aas. Etter hvert som bedriften vokste seg større, måtte han ta et valg om å være daglig leder eller hovedlærer og valget falt på jobben som daglig leder i bedriften. Baard er i tillegg medlem i Prøvenemda for rørleggerfaget og har flere styreverv.

Følg på Facebook

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar

Hei! VB Bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB Bloggen Proff.
Besøk VB Bloggen Privat ›

Gratis e-Bok: Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt