Sprinkleranlegg er en svært viktig og effektiv "brannvakt" som redder liv og verdier hver eneste dag. Her får du en kort innføring i hvilke typer sprinkleranlegg som finnes, og noen råd om hva du bør tenke på når du skal velge og montere sprinkleranlegg i næringsbygg og andre større bygg.
Hver eneste dag brenner det i minst ett bygg i Norge. Når en brann først starter, kan den raskt komme ut av kontroll og gjøre uopprettelig skade. Et sprinkleranlegg har egenskaper som gjør at det kan slukke eller kontrollere brannen i en tidlig fase, noe som begrenser omfanget av skadene og hindrer at liv og verdier går tapt. Ifølge Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg kan sprinkleranlegg slukke opptil 97% av branner og branntilløp i bygninger hvor slike anlegg er installert. Dét bør være en betryggende statistikk for alle som eier eller drifter et bygg!
Sprinkleranlegg tilhører kategorien automatiske slokkeanlegg. Helt enkelt forklart er et sprinkleranlegg et rørsystem, oftest montert i taket, som slipper ut vann til brannslukking over et større areal.
Det finnes i hovedsak tre forskjellige typer sprinkleranlegg som kan brukes i næringsbygg:
I tillegg til disse tre typene finnes vanntåkeanlegg. I mange tilfeller kan det være behov for å kombinere to eller flere typer slokkeanlegg i et næringsbygg.
Les også: Veldig mange sprinkleranlegg har ikke hatt lovpålagt kontroll
Våtanlegg er den mest brukte typen sprinkleranlegg. Våtanlegg kan deles inn i to underkategorier: Boligsprinkler for bolighus og konvensjonelle sprinkler, som er mest aktuelt for næringsbygg, og som er det vi tar for oss her.
Våtanlegg står med vann og trykk i rørene hele tiden, helt fram til dysene, som også kalles sprinklerhoder. Når det oppstår brann, er det kort vei for vannet fram til brannen. Ved en gitt temperatur, som kan variere fra 57 °C til 141 °C, sprenges en plombering i sprinklerhodet (sprinklerampullen), og ventilen i dysen åpnes. Vann spruter da ut fra ett og ett sprinklerhode etter hvert som dysene blir utløst.
I motsetning til våtanlegg, er tørranlegg – som navnet tilsier – ikke konstant fylt med vann. Det er vanlig å bruke tørranlegg i frostsoner, som for eksempel lastesoner, kjølerom, loft, parkeringsanlegg, fasader og andre steder i og på bygget hvor det kan være fare for frost.
Dysene som monteres i tørranlegg er av samme type som for våtanlegg. Funksjonen er også den samme, men det er trykkluft i rørene til vanlig. Når en dyse blir utløst, slippes luft ut først, og trykket faller. Dermed åpner sprinklerventilen opp og slipper inn vann. Vannet skal nå fram til den utløste dysen i løpet av maksimalt 60 sekunder.
Tørranlegg krever spesiell montering. Det kan nemlig bare brukes stående eller liggende dyser, og det må være fall fra ytterste dyse og tilbake til sprinklerventil. I tillegg må rør i tørranlegg være galvaniserte eller syrefaste.
Glykolanlegg fungerer langt på vei etter de samme prinsippene som våtanlegg, men anlegget er fylt med frostvæske i stedet for vann, som beskyttelse mot frostskader. Glykolanlegg er et alternativ til tørranlegg i frostsoner, og brukes vanligvis når det kun trengs et fåtall sprinklerhoder til å dekke et begrenset areal. Glykolanlegg blir gjerne brukt som endeanlegg i våtanlegg, med en egen tilbakeslagsventil. Det kan være maksimalt 20 dyser per tilbakeslagsventil, og inntil 100 dyser totalt som endeanlegg i våtanlegg.
Glykolblandingen må ha et frysepunkt som er lavere enn minimumstemperaturen i det aktuelle området, og væsken må skiftes ut med noen års mellomrom. Nivået på glykol-/frostvæske i anlegget bør kontrolleres årlig, for å sikre at det hindrer kuldegradene fra å fryse anlegget.
I Norge kan vi ha kalde vintre med mye frost. Når kuldegradene kryper så langt ned at vannrør fryser, vil det også være en risiko for at vann i et våtanlegg fryser. I verste fall kan det da skje at slokkeanlegget ikke fungerer som det skal hvis det faktisk begynner å brenne. Det er derfor viktig å se på temperaturen i området som sprinkleranlegget skal dekke, og eventuelt velge andre alternativer enn våtanlegg, dersom noe tilsier at det kan være for kaldt.
Andre faktorer som også har betydning for valg av slukkeanlegg i næringsbygg, er størrelsen på lokalet som skal brannsikres, og hvilke romløsninger som gjelder. Hva bygget brukes til, og hvilke verdier som skal reddes ved en eventuell brann, er også med på å avgjøre hvilket sprinkleranlegg som passer best.
Les også: Slik unngår du lekkasjer fra vannrør i næringsbygg
Snakk med fagfolk dersom du er i tvil om hvilket slokkeanlegg som er riktig for ditt bygg. Når det gjelder prosjektering, montering og senere ettersyn av sprinkleranlegg, er det et krav at dette skal utføres av virksomheter og fagfolk som har FG-godkjenning.
Vil du ha flere råd og tips om VVS i næringsbygg? Besøk gjerne VBs egen temaside om dette.
Denne artikkelen ble første gang publisert 3.1.17, men har siden blitt redigert og oppdatert.