Det er liten tvil om at klimaendringene skaper utfordringer knyttet til flom og overvann. Å ta nøye hensyn til dette når nye byggeprosjekt skal planlegges, kan derfor være avgjørende for å unngå framtidige oversvømmelser og vannskader.
Varme og svært tørre sommere skapte problemer for mange. Likevel er det sannsynligvis ekstremregn som vil føre til de største problemene framover. Ifølge Sintef koster regnvann som blir liggende oss mer enn flom og jordskjelv. Antall skader knyttet til dette økte fra 18 000 til 28 000 i perioden 2008 til 2016. Økningen skyldes nok blant annet både mer ekstremvær og utbygging som gir færre grøntområder. Dette viser at kunnskap om vann og avløp er både aktuelt og nødvendig.
Vi får stadige henvendelser fra utbyggere når det gjelder overvannsproblematikk. Enkelt sagt kan løsninger for overvannsproblematikk deles i to; Løsninger for å hindre skader som oppstår over bakken, og for løsninger som oppstår under. I VB Tekniske jobber vi først og fremst med sistnevnte og prosjekterer lukkede overvannssystem. Det innebærer blant annet å beregne tilførselsmengder, bestemme rørdimensjoner og foreslå løsninger tilpasset klima, nedbørsfelt og lokale forhold. På flere oppdrag samarbeider vi dessuten med landskapsarkitekter for å kunne gi råd og forslag for åpne løsninger også.
I denne artikkelen har jeg tatt for meg noen av de vanligste løsningene for å håndtere overvann ved planlegging av nye bygg og boligområder.
I dag anbefales det å legge opp til separate avløpssystem der det er mulig. Dette for å redusere risikoen for oversvømmelser i boliger. I mange tilfeller er det også et krav til at overvann skal håndteres lokalt på eiendom så lenge dette lar seg gjøre gjennom LOD prinsippet (lokal overvannsdisponering).
Der det er fellessystem, det vil si der spillvann og overvann går i samme ledning, skal det installeres tilbakeslagsventil. Vannstand i laveste vannlås og innvendige kummer og tanker, må også ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning - målt i stikkledningens forgreningspunkt på hovedledning. Dette fordi overvannsmengdene kan bli så store at nedenforliggende ledninger og renseanlegg ikke klarer å ta imot alt vannet.
Bruk av sandfang gir flere gevinster, både miljømessig og økonomisk:
Fordrøyning er en prosess som gir forsinket avrenning til overvannsledningene. Nedbøren holdes igjen til overvannet trygt kan slippes ut i kontrollert tempo og mengder. Slik forebygges flomskader. Det er flere måter å etablere dette på, som fordrøyende tak, i urbane uterom, på tak og takterrasser, i regnbed, kummer og kassetter.
Tradisjonelt har fordrøyningbasseng, eller magasin, blitt benyttet som ekstrakapasitet for overvannsnettet. Når overvannsnettet blir fylt opp ved kraftige regnskyll, vil nedbør fra et bestemt område lagres i fordrøyningsmagasinet til overvannsnettet igjen får kapasitet til å motta vannet fra fordrøyningsmagasinet. Da slippes vannet fra magasinet inn på overvannsnettet i kontrollerte former, for eksempel via et strupet utløp.
En betydelig utfordring ved fordrøyning er sedimentering. Når store mengder overvann har høy hastighet, drar det med seg store og små partikler. Alle typer fordrøyningsmagasin vil derfor over tid ta imot betydelige mengder løsmasser. Dersom løsmassene ikke fjernes, reduseres fordrøyningskapasiteten. I verste fall videreføres sedimentene til kommunalt nett. Dette forebygges ved å etablere et magasin for sandfang i fordrøyningsmagasinets innløp.
Det å ta vare på verdifulle grøntarealer, og å anlegge nye, er viktig for å håndtere store vannmengder. Grønne tak har blitt et stadig vanligere syn etter hvert som nye bygg dukker opp. Ikke bare ser det bra ut, men de kan faktisk holde tilbake så mye som 50% av vannet ved store nedbørsmengder. Regnbed gjør som nevnt også god nytte som vannoppsamler, i tillegg til at de holder tilbake forurenset vann. Ved å skifte ut det øverste laget i bedet hvert 10. år, unngår man at forurenset materiale når lenger ned i grunnen.
Flerbruksanlegg, som kanskje er mest aktuelt i byområder, kan også brukes for å ta imot ekstra vannmengder ved flomtopper, og til å rense forurenset overvann. I normale (eller det vi så langt har sett på som normale) tilstander når anlegget ikke er fylt med vann, kan det være fine tumleplasser for lek og aktiviteter, som skatepark, eller i form av turstier. For å nevne noe. Her er det mange muligheter for å være kreativ, både for arkitekter, utbygger og byplanleggere.
Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å sikre seg 100 prosent mot skader og oversvømmelser, selv med forskjellige tiltak som de jeg har vært inne på. Å sørge for å dimensjonere rør med en god sikkerhetsfaktor som gir et langvarig anlegg, er i hvert fall et viktig bidrag, slik jeg ser det. Hvis utbyggere inkluderer planer for overvannshåndtering i nye prosjekt som startes opp også, er det enda et skritt i riktig retning. Og vi hjelper gjerne til!
PS! Lurer du på hvilke krav som gjelder for VA i kommunen du holder til? På va-norm.no har de gjort det lett å finne det ut. Har du lyst å vite mer om vann i næringsbygg, anbefaler jeg deg å laste ned e-boken vår nedenfor også. I tillegg anbefaler vi et besøk på temasiden VVS i næringsbygg og offentlige bygg. Her har vi samlet mange vanlige spørsmål og svar om temaet.
Kilder:
https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2015/06/2014_915352.pdf