Er tiden overmoden for våtromskrav på kjøkkenet? Både kjøkken, vaner, utstyr og romløsninger i boligene har endret seg de siste tiårene. Apparater med vanntilkobling og åpne kjøkken bidrar til en trend med flere kjøkkenrelaterte vannskader.
Mens det før gjerne var på bad og vaskerom skadene oppsto, har kjøkkenet altså blitt en økende kilde. Kjøleskap med isbitmaskiner, vannkokere, vanntilkoblede kaffemaskiner og vaskemaskiner på kjøkkenet har ført til et helt nytt skadebilde.
Samtidig har skadeomfanget også økt fordi åpne kjøkkenløsninger gjør at vannet ofte renner utover større gulvflater når en lekkasje oppstår. Gulvflater som gjerne har kostbar parkett, som gjør at materialkostnadene ved reparasjon raskt kan komme opp mot hundre tusen kroner.
Derfor mener jeg, og flere, det er på høy tid at våtromskrav på kjøkken også får en plass i byggteknisk forskrift.
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller i dag krav til hvordan våtrom (bad og vaskerom) og rom med vanninstallasjoner – som typisk er kjøkken – skal bygges for å minimere konsekvensene ved eventuelle lekkasjer. Men på kjøkkenet er det ikke krav til tett gulvbelegg og sluk, slik det er på badet. I tillegg oppstår det utfordringer med vanntilkoblet utstyr. Ifølge Sintef er funksjonskravene skrevet på en måte som ikke er enkle å forstå. Det medfører at kravene lett kan bli feiltolket, både av håndverkere og utbyggere, og at det lages dårlige løsninger.
Våtromskrav på kjøkkenet vil til syvende og sist være en fordel for de som eier en bolig. Både med tanke på å slippe kostnader og tidsbruk knyttet til utbedring av vannskader, og for å unngå dyrere forsikringer.
Å få nye krav inn i en forskrift er en tidkrevende prosess. Da jeg forhørte meg om dette første gang, fikk jeg høre at det er vanskelig nok å bare skulle flytte på et komma. Men det bør ikke hindre det jeg mener er en viktig - og bærekraftig - endring, som alle er tjent med. I dag renner det bokstavelig talt ut unødvendige millioner på grunn av skader som kunne vært unngått.
Jeg vil ta initiativ til å få på plass en arbeidsgruppe som jobber videre med å få endret kravet til fuktsikring på kjøkken. Slik at vi kan få en tydelig forskrift som ikke etterlater tvil om hva som skal til for at norske kjøkken skal bli vannsikre i framtiden.
I mellomtiden håper jeg at både byggebransjen, og rørleggerne, ikke minst, går inn for å ta større ansvar for å hindre at vannskadene oppstår. Blant annet ved å gjøre boligeiere og utbyggere oppmerksomme på mulige løsninger og konsekvenser av valgene de tar.
Jeg oppfordrer også deg som er boligeier til å bidra til å redusere risikoen for vannskader. Har du maskiner og utstyr på kjøkkenet som er vanntilkoblet, bør du
Les også: 6 tegn på at du bør skifte ut varmtvannsberederen
En lekkasjestopper registrerer lekkasje og stenger vanntilførselen til skadestedet. De forhindrer ikke lekkasjer, men de kan redusere vannutstrømningen effektivt og dermed begrense følgeskadene.
VB tilbyr Vannsjekken, en tjeneste som innebærer at blandebatterier, rør, sluk, vannlåser, vaskemaskinkoblinger, varmtvannsbereder og alt annet utstyr som det går vann gjennom hjemme hos deg blir kontrollert i alle rom med vann og avløp. Med en slik sjekk, kan du være sikker på at du har alt på det tørre!
Planlegger du ny bolig, oppfordrer jeg deg til å etterspørre tiltak hos utbygger også. Hva gjør de for å gjøre det nye hjemmet ditt vannsikkert?
Ved oppføring av nybygg er det krav om ansvarlig foretak ved vanninstallasjoner. Her må altså rørlegger gjøre jobben.
Det beste rådet jeg kan gi på tampen, er å kontakte en rørlegger hvis du er usikker på noe rundt dette. Hjemmelagde løsninger kan medføre store vannskader – det har vi sett altfor mange eksempler på. Vi har forøvrig laget en egen temaside om å planlegge kjøkken. Her har vi samlet råd og tips om vann, rør og inventar på kjøkkenet.