Det sies litt spøkefullt at man aldri får god nok informasjon eller ventilasjon på arbeidsplassen. Om det er for kaldt eller for varmt, så påvirker det arbeidsprestasjonene. Informasjonsflyten kan jeg gjøre lite med, men når det gjelder inneklima og innetemperatur kan jeg bidra med noen erfaringer og anbefalinger.
I Arbeidsmiljølovens paragraf 4.4 stilles det krav til vårt fysiske arbeidsmiljø. Der står det blant annet at inneklimaet skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Arbeidstilsynet er derfor klare i sine anbefalinger:
Temperaturen bør holdes under 22 grader ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov. Temperaturer under 19 grader og over 26 grader skal unngås.
Så enkelt, men likevel så vanskelig.
Mange spør seg om det er anleggene eller menneskene som er problemet? Ofte synes en person at det er for kaldt mens en annen som kanskje oppholder seg rett ved siden av, synes det er for varmt.
Faktisk mener en del forskere at temperaturen på arbeidsplassene diskriminerer kvinner. Forskningen som danner grunnlaget for innetemperaturen på 21 grader, er fra 60-tallet og baserer seg på at de ansatte var menn i 40-årene som veier 70 kilo og har på seg skjorte, vest og jakke.
Er det i det hele tatt mulig å tilfredsstille alle?
LES OGSÅ: 5 indikasjoner på at varmeanlegget er feil innregulert
For høy eller lav temperatur påvirker effektiviteten vår. Når det er for varmt i lokalene, blir vi lettere trøtte og uopplagte. Arbeidstempoet går ned. Kanskje mister vi konsentrasjon og gjør flere feil enn vanlig.
Er det for kaldt, går også arbeidstempoet ned. Kulde påvirker fingerferdigheter og presisjon, og kan gi stive muskler. De som har revmatiske plager kan oppleve at de blir verre når det er kaldt i arbeidslokalene. I tillegg kan enkelte av oss få infeksjoner lettere.
LES OGSÅ: Skifte ut oljekjelen? Her er noen alternativer du bør vurdere.
Det er en rekke faktorer som påvirker temperaturen og luftkvaliteten i arbeidslokalene:
En ting er helt sikkert: Du kan ikke overlate til personalet selv å stille inn temperatur eller styrken på ventilasjonen! Da får du for mange individuelle tilpasninger og resultatet blir dårlig. Anlegget må justeres ut fra et gjennomsnitt og beste praksis. Det må være riktig dimensjonert og ha god nok kapasitet for å tåle temperatursvingninger.
LES OGSÅ: Drift av SD-anlegg - dette kan rørleggeren bidra med
For eksempel: Har du et kontorbygg hvor solen dreier rundt fasaden og påvirker innetemperaturen i ulike soner gjennom dagen, bør du ha hurtigvirkende oppvarming og kjøling. Utvendig solskjerming gjør det også enklere å justere temperaturen inne.
Automatisk tilpasning
Radiatorer med vannbåren varme inne på kontorene vil gi deg god effekt når solen forsvinner, og de reagerer raskere enn for eksempel gulvvarme. Sørg for god solavskjerming og montér eventuelt automatisk vindusåpning hvis det er behov. Gode varme- og kjøleanlegg i kombinasjon med riktig ventilasjon gir mer stabil innetemperatur og færre klager fra de som jobber i bygget.
Se til at det er nok av trådløse romtermostater montert i kontorlokalene, slik at ulike temperatursoner er dekket og anlegget kan tilpasse seg automatisk.
I noen tilfeller er det rett og slett bare improviserte løsninger som kan utjevne individuelle preferanser når det gjelder innetemperatur. Enten det er en ekstra vifte på varme dager, eller et lite skjerf eller en genser på kalde dager.
Best resultat blir det når rørleggeren samarbeider med elektrikeren og automatikeren om å gi riktig varme, kjøling og ventilasjon til bygget. Vi kan gi bedriftene et godt inneklima, men ledelsen må sørge for de andre tingene som gjør at de ansatte trives på jobb.