Kulde, varme, værskifte - hvordan få stabil innetemperatur i næringsbygg?

Av Svein Marienborg 29. august 2017

I mange bygg er det en utfordring å få stabil temperatur ved værskifte. Her er noen råd.

For varmt, for kaldt, luften er «tung», det trekker i nakken – klagelisten kan bli lang når været skifter og varme- og kjøleanlegget i bygget ditt ikke helt henger med. Hvordan kan du sikre at temperaturen inne er stabil når temperaturen ute går opp og ned, slik at brukerne er friske og fornøyde?

Det er få ting som skaper større engasjement på arbeidsplassen enn problemer med temperatur og luftkvalitet. Misnøyen når gjerne klimaks ved værskifte, og når bygget sliter med å tilpasse seg streng kulde eller sterk varme. Den individuelle «termostaten» som hver og en av oss er utstyrt med spiller også inn, selv om inneklimaet i utgangspunktet er bra.

Dårlig inneklima virker direkte inn på effektiviteten til de som jobber i lokalene. I noen tilfeller kan det bokstavelig «gå på helsa løs», og i ytterste konsekvens føre til langvarige helseplager og sykemeldinger. 

LES OGSÅ: Alle klager på inneklima på arbeidsplassen

Mangel på innregulering av vann- og luftmengder og defekt eller feil innstilt automatikk er ofte kilder til klager på dårlig inneklima. Her ser vi nærmere på noen tiltak for å holde stabil innetemperatur når været endrer seg.

1. Dele bygget inn i soner

I bygg fra 1980 eller senere har de fleste varme- og kjøleanlegg minst to soner: Nord/øst og sør/vest fasade. Har du kontroll på sonene kan du lettere justere temperaturen i de forskjellige delene av bygget. 

2. Utefølere

En uteføler vil til enhver tid registrere utetemperaturen og gi signal til automatikkanlegget om hvor varmt eller kaldt det er. Hvor utefølerne er plassert på bygget spiller derfor en viktig rolle for reguleringen av varmen inne.

For varmeanlegg generelt:

Registrerer uteføleren varm utetemperatur vil automatikkanlegget sende kaldere vann til varmeanlegget i bygget. Registrerer uteføleren kald utetemperatur vil automatikkanlegget sende varmere vann til varmeanlegget.

En fin høst- eller vårdag vil den ene siden av bygget ligge badet i sol, mens den andre ligger i skyggen. Derfor er det vanlig å ha to utefølere som hver styrer varm eller kald fasade: Én på nord/øst-fasaden og én på sør/vest-fasaden. Forskjellen i følt utetemperatur kan være opptil 20 grader!

Utefølerne må plasseres slik at de faktisk føler riktig utetemperatur for hver fasade. Er føleren plassert feil, vil den gi feil signal til automatikkanlegget - som leverer feil vanntemperatur ut i bygget.  Da blir det vanskelig å styre temperaturen inne. 

Hvis du er i tvil om uteføleren gir riktig signal, kan du lese av utetemperaturen som er registrert i automatikkanlegget og sammenligne den med den faktiske temperaturen ute.

LES OGSÅ: 5 indikasjoner på at varmeanlegget er feil innregulert.

For kjøleanlegg generelt:

Her gjelder mange av de samme prinsippene som for varmeanlegg, men kjølingen styres ofte gjennom ventilasjonsluften. Uteføleren er gjerne plassert i inntakskanalen for ventilasjonsanlegget. I mange tilfeller benyttes også en referanseføler i avtrekkskanalen.

Utefølerne som gir signaler til kjøleanlegg tar ikke hensyn til sol eller skygge på fasade - kun lufttemperatur. Eventuell tilleggskjøling eller komfortkjøling i hvert enkelt rom blir som oftest styrt av føleren i inntakskanalen i tillegg til termostater. Når det er behov for kjøling, blir luften kjølt ned ytterligere for å kompensere for den varme innetemperaturen. Men blir luften for kald, vil dette fort føles som kald trekk. 

For både varme -og kjøleanlegg:

Når utefølere sender feil signaler blir det også feil temperatur inne!

3. Solskjerming

Solen gjør sitt for å varme opp bygget ditt, og i noen tilfeller gjør den en litt for god jobb. Byggteknisk forskrift legger opp til at det skal monteres solskjerming i nye bygg, slik at det ikke trengs så mye kjøling inne. Å kjøle ned innetemperaturen krever nemlig 2-3 ganger mer energi enn å varme den opp!

Disse grafene viser i prosent hvor mye utgiftene øker når du hever eller senker temperaturen i et bygg eller et rom:

Kostnadsøkning-hev-senk-temperatur.jpg

Solskjerming kan være et godt alternativ til unødvendig store og dyre kjøleanlegg. Dette gjelder også eldre bygg. I mange tilfeller er solskjerming en god og brukervennlig løsning som hjelper systemet å stille seg inn på riktig innetemperatur og holde den stabil. Generelt gir utvendig skjerming bedre effekt enn innvendig.

Å bruke solvarmepaneler til skjerming er både enkelt, miljøvennlig og energieffektivt. Solenergien leveres da direkte inn i byggets varmeanlegg eller brønnpark, og blir et gratis energitilskudd.

4. Termostater for individuell temperaturstyring

Det er vanlig å ha termostater som styrer individuell temperatur til de enkelte varme- og kjøleelementer. Enten direkte på radiatoren eller på veggen for internkjøling. Det som imidlertid er veldig viktig å passe på, er at systemene ikke arbeider mot hverandre!

Når det er varmebehov i rommet skal kjølingen stenges, og varmen skru seg på. Omvendt – når det er kjølebehov - skal varmen stenges og kjølingen skru seg på.

Elektroniske termostater «kommuniserer» gjerne med hverandre og styres av et felles anlegg. Det gjør det enklere å justere ønsket temperatur i de enkelte rom - se neste punkt.

5. Smart samkjøring - et automatikksystem som fungerer

For å få en mest mulig effektiv temperaturstyring i bygget ditt, er det lurt å samkjøre kjøling og varme, slik at dere kan drifte alt gjennom samme automatikksystem. Dette blir ofte kalt SD-anlegg, eller Sentral Driftsovervåking.

LES OGSÅ: Drift av SD-anlegg - dette kan rørleggeren bidra med

Med et SD-anlegg sikrer du at varme- og kjøling ikke starter og kjører samtidig. Smarte styringssystemer gjør at det trengs mindre energi til både oppvarming og kjøling, og dermed blir systemene billigere i drift. Kostnadene til oppvarming og kjøling er høye. Enova har gode støtteordninger for byggeiere som ønsker å investere i energivennlige løsninger.

New Call-to-action

Temaer: Drift og vedlikehold, Miljøvennlig varme og energitiltak


Svein Marienborg's photo

Av: Svein Marienborg

Svein Marienborg er leder av Marienborg Konsult. Han begynte sin rørleggerkarriere allerede i 1971, og har fagbrev som industrirørlegger og svennebrev som rørlegger i Bygningsindustrien. I tillegg er han rørleggermester og fagskoleingeniør. I 1986 etablerte han Inva Engineering AS, og har arbeidet med innregulering av vannbårne systemer siden. Daglig leder for Varme og Energikontroll AS fra 2011 til 2019. Svein har holdt et utall kurs og foredrag for rørbransjen, og har vært sensor i rørleggernes prøvenemd i Oslo i 10 år, samt formann i Norsk Varmeteknisk Forening fra 2009 til 2016. VB benytter Sveins kompetanse til kursing og kompetanseheving av ansatte og kvalitetssikring av faglig innhold på nett.

Epost

Webside

Hei! VB Bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB Bloggen Proff.
Besøk VB Bloggen Privat ›

New Call-to-action

Siste innlegg