Hvem bør utføre service på ditt rørtekniske anlegg og hvor ofte?

Av Baard Aas 28. februar 2017

Hvem kan utføre service på rørtekniske anlegg?

Alle rørtekniske anlegg må kontrolleres og vedlikeholdes med jevne mellomrom. Men hva skal, må og bør gjøres? Hvem kan gjøre det, og hvor ofte skal det gjøres? Her får du tips til hvordan du kan sikre godt vedlikehold og samtidig ha ditt på det tørre når det gjelder regler og forskrifter!

Ettersyn og vedlikehold - hvem kan gjøre hva?

Mye av det jevnlige ettersynet på røranlegget kan gjerne gjøres av vaktmester eller eget personell, men når det gjelder vedlikeholdsarbeid som reparasjoner, utbedringer, service og tilsvarende, så bør dette settes bort til en rørlegger eller annen fagperson som har kompetanse på området. Ofte foreligger det også krav om at ulike vedlikeholdsoppgaver må utføres av noen med relevant godkjenning, eller av installatøren som monterte utstyret som skal vedlikeholdes.

LES OGSÅ: Har du ett av disse kostnadsmonstrene i ditt rørtekniske anlegg?

Lag en sjekkliste

Velger du å dele opp jobben i ettersyn og vedlikehold som nevnt over, bør du først utarbeide en sjekkliste i samarbeid med rørlegger eller andre fagfolk som har kompetanse på området.

En tilstandsrapport kan være et godt utgangspunkt når dere utarbeider sjekklisten. Da sikrer du også at eventuelle sårbare eller kritiske punkter blir godt ivaretatt. Gjør dere samtidig en risikovurdering, er dere godt forberedt hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå. 

Når sjekklisten er laget, er det ingen ting i veien for at vaktmester eller andre kan utføre de oppgavene som sorterer under "ettersyn". Men som nevnt, la fagfolk stå for vedlikeholdet!

Hvor ofte skal tekniske røranlegg kontrolleres? 

I tillegg til det jevnlige ettersynet og vedlikeholdet, skal det gjennomføres kontroller på anlegget ditt. Hvor ofte dette skal skje, henger blant annet sammen med hva slags utstyr det er snakk om. I noen tilfeller er antall kontroller lovpålagte. Har du for eksempel en fettutskiller eller en oljeutskiller, har de fleste kommuner regler for hvor ofte disse skal tømmes og kontrolleres. 

Forsikringsselskapene kan også stille krav til kontroller på røranlegg. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) har blant annet som krav at kontroll av sprinkleranlegg skal gjennomføres av FG-godkjent kontrollør én gang per år. 

LES OGSÅ: Hvilke krav skal du stille til en serviceavtale på sprinkleranlegg? 

Utstyr og deler i rørtekniske anlegg har ulik grad av sårbarhet, og dette påvirker også hvor lang eller kort tid det bør gå mellom hver kontroll. Det samme gjelder drift og bruk. Et anlegg som slites mer, vil ha behov for ettersyn oftere. Kontrollintervallene kan være alt fra annen hver uke, til en eller to ganger i året. Hvis det er krav til ettersyn og kontroller på deler, skal det stå noe om dette i leverandørens utstyrsbeskrivelse. Leverandøren skal også kunne gi deg veiledning og anbefalinger.

Hva med avvik?

Når driftspersonellet oppdager feil eller mangler på røranlegget, må dette rapporteres. Den som oppdager avviket må kvittere for dette og sørge for å iverksette tiltak som bidrar til at avviket rettes opp. 

Avvik kan generelt deles opp i 3 nivåer:

  1. Selvkontrollerende avvik. Registreres og undersøkes nærmere.
  2. Vedlikeholdsavvik. Noe må skiftes i løpet av dette året.
  3. Kritiske avvik. Må tas med en gang.

Internkontrollforskriften krever at alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik. Det står ikke noe i regelverket om hvordan avvikshåndtering skal skje i praksis, men det har blitt stadig mer vanlig å bruke elektroniske avvikssystemer. Hvis bedriften din allerede har et avvikssystem, bør også tilsyn med byggets røranlegg inngå i dette.

Systematikk, automatikk og dokumentasjon 

Og når vi nå først er inne på elektroniske løsninger: Det finnes flere ulike systemer og programmer som kan brukes i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av ettersyn og vedlikehold i bygg, for eksempel NORIK og FamacWeb. Dette er løsninger som blant annet har automatiserte sjekklister for drift og vedlikehold innenfor flere områder (VVS, elektro, brann, bygg). 

VB har utviklet sitt eget prosessverktøy, VB Smart, som sørger for å kvalitetssikre oppgavene som rørleggeren gjør ute hos kundene, og som dokumenterer jobben i en fyldig sluttrapport. Dokumentasjon er viktig når du drifter og vedlikeholder et bygg! Et system som logger, beskriver og dokumenterer vedlikehold og jobber som utføres i bygget, er gull verdt - for driftsøkonomi, ved tilsyn, i forsikringssaker og i forhandlinger med eventuelle kjøpere, for å nevne noe.

LES OGSÅ: 10 grunner til å ønske internkontroll velkommen i næringsbygget ditt

 

Inngå en serviceavtale

En annen måte å sikre vedlikehold og dokumentasjon i henhold til internkontrollforskriften, er å inngå en service- og vedlikeholdsavtale med en ekstern leverandør. Gjennom en slik avtale skal du være trygg på at røranlegget ditt får jevnlig ettersyn, kontroll og vedlikehold, og at avvik blir oppdaget og varslet. Alt arbeid som utføres blir selvsagt dokumentert. Du kan lese mer om hva en slik avtale bør inneholde i denne artikkelen. 

Oppsummert: Slik sikrer du godt vedlikehold 

Overfor har vi nevnt en rekke ting som spiller inn når det er snakk om service og vedlikehold på det rørtekniske anlegget ditt. Her er en oppsummering av våre anbefalinger:

  • Lag en oversikt over anlegg og utstyr det er snakk om
  • Kontakt en fagperson som kan hjelpe deg med å utarbeide en tilstandsrapport som basis for sjekkliste ved ettersyn og vedlikehold 
  • Lag en plan for gjennomføring av ettersyn og vedlikehold. Inkludér planene i øvrige driftsrutiner. Hvem gjør hva og når?
  • Sørg for gode rutiner og et system for registrering og håndtering av avvik
  • Sørg for å dokumentere alt arbeid som utføres på røranlegget

Gratis e-Bok: Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt

Temaer: Drift og vedlikehold


Baard Aas's photo

Av: Baard Aas

Baard Aas jobber som daglig leder i VB-bedriften Lunder & Aas på Jessheim. Han gikk yrkesskolen for rørlegger på Jessheim videregåendeskole før han ble lærling hos J. Werner & Søn. Han ble senere rørlegger, serviceansvarlig og prosjektleder i samme bedrift. Deretter tok han Statens yrkespedagogiske høyskole i Oslo og ble adjunkt med undervisning i rørfag på Jessheim videregående skole. Senere ble han hovedlærer for yrkesfag og studieinspektør. Parallellt startet han opp rørleggerbedriften Lunder & Aas. Etter hvert som bedriften vokste seg større, måtte han ta et valg om å være daglig leder eller hovedlærer og valget falt på jobben som daglig leder i bedriften. Baard er i tillegg medlem i Prøvenemda for rørleggerfaget og har flere styreverv.

Følg på Facebook

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar

Hei! VB Bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB Bloggen Proff.
Besøk VB Bloggen Privat ›

Gratis e-Bok: Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt