Trenger mitt næringsbygg et fordrøyningsanlegg?

Av Bjarte Bjelkarøy 13. desember 2016

VBBlogg_fordrøyningsanlegg-overvann.jpg

Som utbygger eller eier av et næringsbygg er det du som er ansvarlig for at overvann fra tomten din, og fra taknedløp fra bygget ditt, ikke forårsaker oversvømmelser, skader eller andre ulemper. Hvordan du i praksis håndterer overvann er i stor grad opp til kommunen – og mye opp til deg.

Overvann er samlebetegnelsen på nedbør og smeltevann som renner av på tette overflater, for eksempel tak, veier, parkeringsplasser og gressbakker. Et fordrøyningsanlegg har som oppgave å samle opp overvannet midlertidig, til det trygt kan slippes ut igjen.

Når store mengder nedbør faller over tettbygde områder, er de tette overflatene til hinder for naturlig forsinket avrenning og fordrøyning, og vannet renner raskere enn avløpssystemene klarer å ta imot. Dersom avløpsnettet blir overbelastet, kan vannet oversvømme områder og trenge inn i bygninger. Risikoen for tilbakeslag og forurensing av blant annet drikkevannet, øker også når avløpssystemene fylles opp av flom- og overvann. 

Overvannsskader koster milliarder i året

I en undersøkelse om overvannsskader initiert av taksystem-leverandøren Protan AS, svarte en av tre eiere, utviklere og forvaltere av næringsbygg at de har vært utsatt for overvannsskader de siste tre årene. Seks av ti svarte at de ser overvannsskader på bygg som følge av ekstremvær, som et problem som øker.

Overvann har blitt en stor utfordring i mange byer og kommuner som følge av at klimaet har endret seg, og været har blitt mer ekstremt. Regjeringen har utnevnt et eget Overvannsutvalg, som i 2015 estimerte at skadekostnadene fra overvann kan anslås til å være et sted mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner i året på landsbasis.

Skader oppstår først og fremst som følge av at avløpsnettene blir overbelastet i perioder med store mengder nedbør. Rådgivende Ingeniørers Forening estimerte i 2015 at avløpsnett i norske kommuner hadde et etterslep på vedlikeholdet på hele 110 milliarder kroner i 2015. Det sier seg selv at utbygging og oppgradering av dagens avløpsnett alene ikke kan løse utfordringene med overvann. Å håndtere overvann har på mange måter blitt et samfunnsansvar.

LES OGSÅ: Slik unngår du lekkasjer fra vannrør i næringsbygg

Krav og reguleringer

Som en konsekvens av at kapasiteten på avløpssystemet er begrenset, må både vanlige huseiere og utbyggere forholde seg til krav som regulerer hvor mye vann de får slippe ut på det kommunale nettet. Resten av vannet må håndteres lokalt. Det vil si at byggeier selv er ansvarlig for å ha løsninger som fordrøyer og eventuelt infiltrerer overvann.

Krav til overvannshåndtering er gitt i byggteknisk forskrift. Hovedregelen er at bruksendring av et areal ikke skal føre til økt tilrenning til overvannsnettet som finnes fra før. Før arbeidet med et nytt bygg starter, skal grunn- og overvann avledes og sikres gjennom fordrøyning eller på en annen godkjent måte. Dette gjelder både når helt nye bygg skal reises, og når et bygg skal rives og bli erstattet med et nytt. Det er også et krav til å holde dreneringen i eksisterende bygg vedlike. Dette følger av plan- og bygningsloven.

Variasjoner fra kommune til kommune

Kommunene har både myndighet og plikter når det gjelder å håndtere overvann. Men, kravene til prosjekteringen og hvordan kommunene praktiserer tilsyn, varierer mye. I undersøkelsen om overvannsskader som vi nevnte i starten, svarte 44,5 prosent av rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører at de har opplevd at uforutsette krav til å håndtere overvannet bremser et prosjekt i prosjekteringsfasen.

Som byggeier må du, i tillegg til å følge byggteknisk forskrift, orientere deg om reglene som gjelder for overvannshåndtering i nettopp din kommune. Her er noen eksempler på krav som kommunen kan ha i byggeprosesser:

  • Utbygger må kunne dokumentere hvor mye overvann som tilføres kommunalt nett før og etter utbyggingen
  • Utbygger må dimensjonere fordrøyningsmagasin eller annen overvannshåndtering
  • Utbygger må få godkjenning for den valgte overvannsløsningen fra Vann- og avløpsverket

Hvilke alternativer finnes?

Det finnes mange typer fordrøyningsanlegg. Betongrør i bakken er nok det vanligste, men også rør i andre typer materialer, samt tanker, kummer og magasiner, er løsninger som brukes mye til fordrøyning. En fagmann innen VVS kan bistå med både rådgivning og prosjektering i forbindelse med håndtering av overvann.

LES OGSÅ: Utvendig vedlikehold av taksluk, overvannskummer og sandfang

Gratis e-Bok: Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt  

Temaer: Vannskade, Overvann


Bjarte Bjelkarøy's photo

Av: Bjarte Bjelkarøy

Bjarte Bjelkarøy jobber som faglig leder og personalansvarlig i VB-bedriften VoldenTollefsen, avdeling Egersund. Han har jobbet hos VoldenTollefsen siden 1988, først som lærling og deretter som rørlegger i 15 år. Gikk teknisk fagskole i 2003 og 2004 og fikk mesterbrevet i 2006. Han har siden jobbet som faglig leder hvor han har styrt 20 rørleggere som driver med alt fra servicearbeider til større prosjekter. Han har vært sensor i rørleggernes prøvenemd i Rogaland i flere år. Han er også styreleder for Rørentreprenørene Norge avd. Rogaland.

Epost

Webside

  • Skriv en kommentar

Hei! VB bloggen er stedet for tips og råd, spennende nyheter og nye trender for alle som trenger litt energi, vann og varme. Våre kunnskapsrike fagfolk og gjesteskribenter deler smarte løsninger og nyttige artikler med deg om noe av det viktigste vi har: vann, varme og energi.

Du er nå på VB-bloggen Bedrift.
Besøk VB-bloggen Privat ›

Gratis e-Bok: Slik kan du snu internkontrollen til noe positivt